På toppen av et krus med sterk kaffe så er det helt klart: - det kurerer gruff!
Gråvær noen dager nå og det er fint å sitte inne å veve.
Det går i fargeeffekten Vandringsmannen her hjemme.
Kan ikke huske sist jeg vevde så mekanisk. Det går raskt i en god vevstol med et skille som er enormt.
Mønsteret krever 8 skaft og 8 trøer for å få frem dreielsruter.
På en ruterad trør jeg 1-2-3-4. På neste ruterad
For å treffe riktig trøe nr 5, har jeg teipa fast en knapp på trøa.
Det er til god hjelp, så trenger jeg ikke kikke ned for å være sikker på at jeg trør riktig.
 |
| Veldig godt skille |
Kokte opp gurkemeie, litt salt og litt pulverkaffe i en kjele som putra i en time. Avkjølte og la i skjerf. Varma opp kjelen og lot skjerfet ligge i en halvtime på 80-90 grader.
Lot det ligge til neste dag og vaska og skylte med eddik i siste vann.
Fargen ble formidabel!
Jeg hadde ikke beisa garnet på forhånd slik jeg må gjøre når jeg plantefarger.
Det blå skjerfet er egentlig lilla. Brukte batikkfarge på det. Har ett skjerf igjen som skal farges, men det blir an annen dag. Kanskje jeg bruker konditorfarge eller pulverkaffe - eller kanskje te . .
De svarte sporene så så spennende ut at jeg måtte prøve.
Det er første gang jeg sette opp dreielsvev, men det gikk helt greitt.
800 tråder av 16/2 virka litt avskrekkende, men jeg er veldig fornøyd med resultatet.
Fargen ser litt spesiell ut, men den er lys lilla som på det siste bildet.
Renninga er 6 meter og planen er å veve to putetrekk til senga - örngott er et artig ord de bruker i Sverige.
Blir et par handduker i tillegg.
Det går raskt å veve og jeg er allerede i planleggingsstadiet på neste oppsetting.
Utrolig hvilke ideer og skaperglede som settes i gang når vårsola gir ny energi!
Utfordringa kom da jeg skulle tre i hovlene. Det lys lilla garnet hadde omtrent samme farge som pekefingeren min, og det var vanskelig å få tråden gjennom hoveløye på nylonhovler uten redskap.
Da var den svarte trekroken god å bruke.
Har prøvd med heklekrok, men den har rundt håndtak og vrir seg i handa.
Denne trekroken er flat og det går ganske raskt å tre.
Begge heter 16/2, men har ulik fabrikat.
Noe som undrer meg er at jeg ikke kaster denne linhandduken som er så slitt. Er usikker på om det er nostalgi eller at det er den fortreffelige tørkeevnen.
Jeg bruker den til å tørke av frukt etter skylling og tenker hver gang at dette er siste runden før søplebøtta.
Kanskje er den grønne H-en i høyre hjørne som holder meg igjen. Den ble brodert etter mormors instruksjon på 6 koppehåndduker i 1968. Blir 55 år siden det . .
Å veve med garn som skifter farge er en forlystelse!
Denne teknikken er ganske sen å veve, men det går så mye raskere når en er spent på virkningen av innfarginga på garnet.
Starten med gult og rødlilla var ganske traurig, men nå ser jeg at det er en bagatell i forhold til resten av det vevde stykket.
Skal bli artig å se fortsettelsen!
På kvelden kan vi nyte solcellelampene som lyser lenge etter at mørket har lagt seg. De står i snø som forsterker lyset.
Planen er å farge alle.
Det siste skjerfet fikk innslag av mohairgarn som jeg kjøpte for mange år siden i en butikk som tok imot varer fra et kvinneprosjekt i Lesotho.
Jeg har strikka sjal av dette garnet tidligere og det ble helt nydelig. Spent på hvordan dette blir.
Det var enklere å linne garnet opp på matteskyttel.
Kantene er alltid ei utfordring. Fant ut at jeg kunne bremse skyttelen når den kom ut av skillet. Da fikk jeg passe stram kant uten at jeg måtte legge fra meg skyttelen for å justere.
Det røde innslaget er garn farga med kochenille.
Det grønne garnet er farga med gult først og så etterfarga med indigo.
Så kommer det mest spennende: innslagsgarn som skifter farge fra gult til grønt og senere til blått, lilla, rødt osv . .
Dette er en teknikk som ikke er så vanlig.
Fristende å betegne det som bunden tavlebragd, da det minner om tavlebragd i overflata.
Baksida er omtrent som krokbragd eller bunden rosengang, med lange tråder.
Denne renninga er bredere og veven er god å veve på.
Fikk et supert tips om å veve inn snor til oppheng. Lot 6 innslag gå i ei løkke på utsida og fletta de sammen.
Snora ble smalere enn ønska, men neste handkle skal få bredere snor!
For noen år siden vevde jeg firkantsjal av slikt garn med samme garn i innslag og renning.
Det gamle garnet fungerte godt i renning.
Denne veven har en fastmontert sveipekam oppe på veven som gjør at det går raskt å fordele garnet i riktig vevbredde.
Jeg har brukt denne måten å sveipe på renning mange ganger de siste par årene og det har gått helt supert med bomullsgarn.
Nå bruker jeg et litt loddent ullgarn og det går ganske mye senere. Trådene hekter seg litt i hverandre foran sveipekammen, så det blir noen stopp underveis.
Det er mange tips å ta med seg i denne videoen selv om en ikke har denne typen vev og sveipekam.
Jeg hører til den generasjonen som fikk sølv i dåpsgave, til konfirmasjon og i bryllupsgave.
Jeg har sølv i kjøkkenskuffen og bruker det nesten hver dag.
Det meste er arvegods og har ulike mønster. Noen har monogram.
Det undrer meg at spiseskeiene er så store at de virker unaturlige å bruke for oss til suppe eller grøt.
Så var det makrameen. Siste vevnaden jeg tok ut hadde ganske lang fryns.
Tenkte å prøve meg på en makramekant, men det blir ikke særlig
vellykka.
Tenker jeg finner ei butt nål og plukker knutene opp.
Så på OL i dag og
Fikk hjelp på Husfliden i Trondhjem og satte opp renning med bomull 12/6. Innslaget var med restegarn fra Sellgrens veveri der jeg var praktikant et år. Jeg hadde tatt reallinja fordi jeg ikke likte språk og fant ut at tekstilingeniør hørtes brukbart ut. Det satt en slik på loftet på veveriet og designet vevmønster.
Men - så ble det giftemål og barn og etter hvert en liten vevstol.
Når jeg ser på dette lille teppet er jeg ganske imponert. Jeg hadde laga ei rund skive som jeg brukte som mal. Etter et år på husflidskolen ble jeg flau og pakka det bort. Nå er jeg litt stolt og har ikke selvtillit nok til å lage noe lignende . .
Teppet har hengt på verandaen, under tak i mange år. Jeg snudde det en gang da fargene var blitt veldig blasse.
De tre klutene til venstre er vrangborder. De to bak er strikka og tova. De to til høgre er klipt av en tova genser.
For et par år siden tredde jeg ei smal ullrenning i en terapivev. Ville se hva jeg kunne få ut av en toskaftvev.
Det ble et par meter som jeg vaska (tova lett) og klipte opp. Tova på nytt og hekla kant rundt.
Supre grytekluter som ikke fingrene smetter gjennom og blir varme . .
Jeg har hekla/strikka/sydde og vevde grytekluter i bomull, men de blir liggende i skuffen eller henger til pynt.
Zig-zaget kantene og er i tvil om jeg skal sy med maskin eller falde for hånd.
Det som ligger bakerst skal bli gardinkapper. Det er partier med gult i renninga og jeg tror det kan live opp det ensfarga innslaget.
Renninga er hovedsakelig grønn, men har noen partier med gult.
Siste rest av renninga fikk lininnslag, er ferdig falda og skal en tur i vaskemaskina før den blir hengt på krok over vasken.
Dette er mønster fra Solvögat som er tidsskrift for handvevere i Sverige.
Det er Helene Hegg som har komponert det og jeg synes det er innmari fint!
Tenkte at kvaliteten ville egne seg til handklær og falda inn to stykker i kantene og laga hempe.
De er ikke vaska enda, men de kjennes bra ut.
Slik som de henger ser en fremsida på en og baksida på den andre.
Det ble ei lita pute også med tykkere innslag. Her får mønsteret et helt annet uttrykk.
Renninga var på 6 meter. Hele renninga lå først i gult fargebad og så i grønt bad med noen knuter på.
Dette blir også gardinkappe på stua. Blå kappe over ett vindu og grønn kappe over det andre. Blir spennende å se om det funker.
Renninga ble farga på kurs i Rauland der Åse Eriksen var lærer.
Ser Nina Alsborn skal ha lignende kurs i oktober: Garnfarging med syntetisk farge.
Renninga var ikke bred og jeg hadde ingen andre planer enn å prøve mønsteret med ulike fargeinnslag.
Jeg klipte ned ei remse med prøveinnslag og bestemte meg for å veve ei gardinkappe med bare blått innslag.
Den første remsa jeg tok ut av veven hadde innslag av hummer og kanari og blir trolig liggende i hylla blant andre prøver.
Kanskje blir det "leseputer" . .sånne småputer som er fine å ha i fanget når en leser bøker eller nettbrett.
Jeg har mengder med gammelt bomullsgarn 20/2 og tynnere.
Brukte tre nøster med blått til innslag denne gangen og fikk en passe kvalitet. Renninga er i bomull 12/3.
Det ble satt opp ei renning i bomull 12/2 til håndklær. Den har vært litt trøblete særlig i ene kanten. Noen tråder har røket og da er det ikke så lett å se hvor de hører hjemme.
Vevstua har fått noen spoler med kunstsilke som kommer fra Notodden. De er nesten som sytråd og jeg legger de dobbelt til mønsterinnslag.
Jeg er i startfasen - så får vi se hva det blir til. Hovlingsmønsteret er fra boka: 43 vevnader av en renning av Leena Svensson.
Garnlageret mitt blir visst aldri tomt. Kassene med brunt og beige garn er fullest og jeg prøver å live opp med rødt.
Er ikke sikker på at det ble så vellykka, men jeg får gjennomføre og glede meg over at jeg ikke blir lei av å veve.
At en aldri lærer! Skulle ha tatt bide før, for bilder avslører vevfeil som jeg ikke har sett da jeg studerte de første omgangene. for feilhovling.
Det er en hovlingsfeil på høgre side og en innslagsfeil omtrent midt på bildet . .
Sånn er livet - fullt av feil og mangler .. . , men jeg koser meg i alle fall - så får jeg rette feilen i kanten etter hvert.
Jeg leker med garn i småvever som egentlig er ganske håpløse å veve på. Det er et siste farvel. Enten blir de gitt bort eller så blir de opptenningsved.
Denne Brioveven er ikke brukbar for barn hvis ikke et nevenyttig menneske greier å få skikk på den.
Kanskje er det slik at den ikke egner seg til renning av ullgarn.
Jeg var litt unøyaktig da jeg laga renninga og fikk den svarte stolpen på feil plass . .
Terapiveven er bredere og har skikkelig skei og trådhovler. Den er tross alt bedre å veve på.
Dette er ren tidtrøyte og ganske kjedelig.
Jeg har planer om å veve puter i kjerringtann i en større vev og nå øver jeg på border og muligheter.
