Grauten på Grut

"Det var Havregraut af det rette Slaget, det. 
Saadirne stodo med Piggar nett som Busti paa ein Griserygg, og svart var han som Ostegraut. Eg fekk god Mjolk og aat og aat, og det skurade ned igjenom Halsen, liksom naar Grantoppen verdt slipat og dregjen neg igjenom Ovnspipa. 

Det var so det skalv i meg af all denne sæle Njoting med kver Biten. Men daa eg bar til at metna, tenkte eg paa at gjeva ut ei Lærebok i Etarvitenskapen (Gastronomi), der Grauten Paa Grut skulde vera fyrste Kapitelet. Storetarar skulde kjenna for ei Sæla det er, naar det soleides skrapar og riflar nedigjenom og river med seg gamle Matsyndir; men fyrst maatte dei liksom eg vera trøytte og skrubbsoltne og som ein Lutefisk utbløytte af Sveitting og Lauging."

Det var Aasmund Olavson Vinje si oppleving av havregrauten han fekk  i Trøndelagsbygda Meldal.

Eg var på auksjon på Grut for ein mannsalder sidan og har fleire bruksgjenstandar i tre som har fått brennmerke med O.O.Grut.

Dagens middag i heimen her var etterlengta havregraut.

Ellers så har det snødd i heile dag og snøen legg seg fint på den islagde vegen. Isen under mørner og det ser ut til at vi kan ut å proviantere mjølk i morgon.