Trugetur i snøværet, og planer om en liten, glemt vevstol med blå/grønn renning

Det ble ingen handletur i dag. Snøen laver ned og det meldes om stengte og glatte veger.
"La bilen stå, hvis du ikke MÅ ut " var trafikketaten sitt gode råd.
Vi måtte ikke ut - og jeg spente på meg trugene og la opp til en trimtur i stedet.
For meg er moderne truger det optimale fremkomstmiddel når snøen har lagt seg.
Jeg gleder meg til å sette støvlene i bindingen og loffe avgårde.

Bikkja springer vanligvis foran og jeg går etter i starten.
Nå er snøen så dyp at etter ei stund så går jeg foran og bikkja etter.

Bildet er fra da vi hadde valper.
Jeg gikk opp løype i snøen og hele valpekullet på 7 små Bordercollier fulgte etter.'Det var ei herlig tid.
Tina hadde to kull med 7 valper hver gang.

De moderne trugene har bindinger som er løse i hælen slik at den løfter seg omtrent som en skibinding.
Trugene er mye lengere og smalere enn den gamle trugetypen som var kort og rund og med foten fastspent til rottringen.

Dette er et herlig fottøy nesten som ski - bare at de er tryggere i utforbakker . .  .

Så ble det ikke noe veving i dag, men jeg tok med en tommestokk og målte med frem til at jeg kan ta den lille veven med meg inn på kjøkkenet. 
Den satte jeg opp på et uferdig rom i huset da det var varme dager.
Hvis det går får jeg muligens vevd ferdig bomullsskjerfet jeg starta på i sommer . . .  

Det blir morgendagens prosjekt.