Bomull 20/2 til sjal med ikateffekt

Det ligger mye tynn bomull på garnlageret. 

Jeg satte opp ei renning i blått og grønt etter ei oppskrift fra Vävmagasinet nr2/2010.
Veven jeg brukte var for kort (tror jeg) og jeg fikk trøbbel med tråder som hekta seg i hverandre. Det ble dårlig skille og flere tråder røk.

Tok vevstolen fra hverandre og satte den på lager.
Nå er jeg i beit for vevstoler og plukka den frem igjen.

I oppskrifta på side 31 er det brukt 1 tråd i hovel og 4 i tinn. Jeg tredde den om til 3 tråder i tinn.

Nu går alt så meget bedre og jeg er i gang med nytt blå/grønt sjal som blir noe bredere.

Det skal være 7 tette innslag og 1 1/2 cm uten innslag.
Jeg pussa to smale trespiler og bruker de som mal på tomrommene.
Det funker bra å dra ut spilene i slak renning.

Den stoffbiten som henger over slagbommen er en bit jeg vevde med 4 tråder i tinn.
Kvaliteten ble lett og myk og jeg håper at jeg har tålmodighet til å veve et par meter av den nye med 3 tråder i tinn.
Håper bare at ikateffekten kommer like bra frem.

Det er i alle fall nydelig å se at lageret av gammelt tynt garn kan bli til noe fornuftig.

To nye renninger i hver sin sveipekam

Den gamle hjemmelaga sveipkammen fikk duge til den smale renninga med 4 trådgrupper i renslen.
Hvis jeg velger 60-skei blir det ca 40 cm bredde på sjalet.

Lenge siden jeg har brukt så tynt garn i renning.
Planen er å ha noen tomme tinner og noen med doble trådgrupper.

Den store utfordringa er at jeg ikke har tomme vevstoler.
Løsninga blir muligens å slutte av og hekte ned en rød rosebragdløper som ikke ble så spennende som jeg hadde tenkt.



Jeg laga ei filleryerenning også mens rennebommen sto fremme.

Det ble ca 20 meter , 270 tråder. 

Jeg rente med 4 spoler og fikk da 8 tråder i rensla.

Det gikk i rekordfart med den nye sveipekammen.




Den gamle renninga som sto i veven var avslutta med en vevd kant og det var greitt å knytte den nye renninga sammen med den gamle før jeg sveipa renninga på veven.
Jeg hadde panamarenning - to tråder sammen i anna hver tinn og brukte en time på å knytte renningene sammen.

Så var det frem med den hjemmesnekra pådragningsknekten.

Da var det bare å knytte frem, så er veven klar til bruk.

Planen er egentlig å tre om til en spesiell dobbelbinding, men må varme opp på et par tradisjonelle filleryer først.

Den lappa trøya som henger på veggen fulgte med et dødsbo vi kjøpte fra Tuddal for mange år siden. Det er ei kjøpetrøye som er lappa til det ukjenkjennelige.
Sannelig visste de å bruke klær til siste trevel . . . 

Er i fargemodus igjen . .

Fant beskrivelse på ei enkel veske som syes av ei lang remse på ca 17 cm og ca 2,5 m lang.

Satte opp ei smal renning i 12/3 + en rosa tråd av ukjent kvalitet.
Renninga ble farga i beige fargebad og tørka før jeg hengte den opp på rennebommen og surra plastremser rundt på flere steder.
Det er 104 tråder.

 Renninga gikk så i et grønlig fargebad (ettersuppe).

Den henger til tørk nå, men den ble ikke mye grønn  . .  . Får se i morgen.




Laga ei mer fargerik renning av bomull 25/2 og 20/2 som er nøsta sammen til to og trelagte grupper.




Den gul/grønne renninga jeg farga i forrige uke er vaska og klar. 

Må bare få en ledig vevstol . . 

Ruter i Sjuhärad

Fant både nye og mer tradisjonelle rutevever i kurslokaler og på utstillinger.

Det tre øverste bildene er fra Borås der Knalleslöjdarne holder til i det gamle tekstilmuseet som kalles Spinneriet.

Det mest originale var ei vevramme med spiker tett i tett. Det var laga renning diagonalt og vevinga forgikk med ei grov knytenål.



Jeg falt for en rutevev med innslag av filler.
Rutene hadde vanlig lerretsbinding på ene sida og en mønsterbinding på motsatt side. 
Det er 4 skaft og 4 trøer, men hun som hadde vevd dette utvikla teknikken på WeavePoint.

Dette skal jeg prøve til høsten!

Under er et nærbilde av teknikken.

Det store ruteteppet under hang også på Spinneriet. 
Det var en aktiv gjeng som holdt til der med stort fillelager og utforskertrang.

 
 Rutematta på bildet over over fant jeg i ei bok på biblioteket i Kinna.
Synes det var så inspirerende med de fine rutene i mørke og lyse filler.

 Det blå/svarte sitteunderlaget har fått fyll i rutene etterhvert som en ruterad ble ferdig. Her må en ha 8 skaft og trøer for å få to lag.


Siste bilde er et teppe i svart og kvit renning og halvrips eller tett og glissen rips på 4 partier.
Innslag med annen hver tynn og tykk dvs innslagsgarn og filler.

En sveipekam blir til

Hovedgrunnen til at jeg la ut på den lange reisa til nabolandet i øst var at jeg ville kjøpe en sveipekam.
En slik som vi lærte å bruke på vevopplæringa i Rauland.
Det ble en aha-opplevelse og gjør påsveipinga mye lettere.

 Jeg hadde øvd på en med spiker, men den er for kort for matterenninger.

Den jeg kjøpte er 125 cm bred og består av ei lang list med huller og en haug med bøyler som jeg slår inn.

Største fordelen med denne "redkammen" er at den er lett å feste bak på veven når en skal knytte sammen gammel og ny renning.

Det er også lett å flytte renslene om en oppdager at en kommer feil ut - etter å ha tredd/ lagt i halvparten av trådene.

Når en legger skillepinnene foran sveipekammen slipper en å flytte skillepinnene etter at renninga har kommet i vevstolen.

Sjuhärad ligger i Marks kommune og er tekstilets Mekka i Sverige.

Her var det veverier, spinnerier, fargerier og hundrevis av hjemmeveversker.

Fremdeles er det mange tekstilfabrikker og garnutsalg.

Jeg fikk tips om å reise innom "Skroten" som har tonnevis av feilvarer og overskuddslager.
Jeg kjøpte ensfarga stoff, noe fløyel og noe oppklipte remser.

Man plukker opp ideer . . .

Når en reiser rundt og ser hvordan andre 
arbeider, så plukker en opp noen tips.

På Vävrundan i Sjuhärad var det mye nytt å se og lære.

SPINNERIET i utkanten av Borås var en kjempestor bygning med en stor vevsal der denne vevstolen  var stilt opp i en kjedelig trappegang og viste at vi var på rett veg.



På Forläggargården i Kroneng fant jeg en fargerik merkelapp med veverskens spesialitet.

 Hun vevde tepper og løpere i rosengang og hadde tatt bilde av mønsteret på en løper hun hadde vevd.

Så hadde hun printa bildet ut på en fargeskriver,
klipt opp arket i passe strimler 
og skrevet tekst på baksiden.

Merkelappen var virkelig et blikkfang!

På samme plassen fant jeg lekre vesker vevd med kaffeposer som innslag.

Veska er trolig ganske vanntett.
Ideen var god og jeg var frista til å kjøpe, for den var så nydelig sydd og fora med ei lita ekstra lomme inni med glidelås.

Skulderremma var fletta av tvinna garn.

Så sa fornuften og lommeboka at jeg får heller låne ideen og prøve . . 






Stormønstra gardiner er lagt inn i anna hvert innslag.
 Mønsteret kommer godt frem og en unngår den kvite baksida av trykt stoff når en legger stoffet dobbelt.
Det andre innslaget er kvitt strenggarn - trolig er det brukt efsinger fra filleryeveving.











Så enkel kan ei overbinding være om en bare skal ha lerretsbinding.
To skaft med kraftige remmer som går over en rund stokk.



Bildet undre viser oppklipt sykkeldekk som er stifta under vevbeia for å dempe slagene og for at veven skal stå støere.

Dekkbiten skal ligge under veven, men denne veven er flytta på og sålen har sklidd ut.

Vävrundan i Sjuhärad

Snakk om husmorferie!
3 timers kjøring til Sandefjord, 2 1/2 time på båt til Strømstad og 2 1/2 time på høyfartsveg til Borås på torsdag.
Tok litt tid før jeg fant hotellet som lå midt i byen, Hadde aldri vært der før, og bare vært i Sverige et par ganger.

Jeg ville til ¨Öxabäck for å kjøpe noe vevutstyr og la turen hit disse dagene fordi jeg leste om Vävrunden i Sjuhärad på Vävspolen.

Første tur gikk til biblioteket i Kinna og Kinnaborgsalen som var i kommunehuset i Kinna sentrum.

Det var utstillinger av tepper, gardiner og brukstekstiler som var så lekre i farger og nydelig vevd. 

Om turen var lang så var det inspirerende å se og ta bilder jeg kan se på og minnes en alle tiders tur.

Alle plassene jeg var på var godt oppmerket med plakater og flagrende filler på trær og staurer.


I Kinnaborgsalen hadde mange av vevnadene tekster som fortalte om teknikker og tanker bak oppsettingen.

Solskjermen i vinduet har innslag av tørka pinner der barken er fjerna. 
Renninga er i hampegarn og har et stort parti uten renning i midten.






De to siste bildene er pledd og sjal i samme teknikk.
De er litt omarbeidd fra en oppskrift som var månedens vev på 
 Riksväv sin hjemmeside i 2013:

Aniks pläd


Jeg reiste fra plass til plass og har hodet fullt av alt jeg har lyst til å sette i gang med.
Nå skinner sola og jeg må ut å stelle i hagen, men jeg vet hva jeg skal til med når det blir regn og kaldt .  .. 


Det ligger mye arbeid bak et slikt vevprosjekt, men det virka som utstillerne var fornøyde og de fikk sikkert inspirasjon fra oss som kom på besøk.

Blir det samme opplegg til neste år, så vil jeg få med meg flere vevere fra distriktet.

Saoriveving ser så inspirerende ut . .

Men, - det er ikke så lett å slippe seg løs når en har lært at det skal være et system i vevinga.  Jeg har prøvd meg frem etter å ha sett flere inspirerende youtube-innslag .

Jeg har farga denne  renninga, men jeg planlegger renning med striper.

Har farga en del tynt bomullsgarn og har en god del gamle bunter med 20/2 i forskjellige farger.

Akkurat nå er det strålende vær og jeg har brukt soldagene til å sitte ute å nøste garn, så får vi se hvordan planene blir.

Nydelig å ha planer som godt kan forandre seg underveis.

I slutten av uka reiser jeg til Sverige for å kjøpe sveipekam på AKSnickeri.

Samtidig skal jeg besøke Vävrundan i distriktet der og skal bo i Borås.

Gruer litt for å reise alene, men det er spennende også.

Skjerf av nyfarga garn

Det ble to skjerf av garnet jeg farga med cool-aid.

Både renning og innslag av samme garn.
25 cm bredde og knappe 2 meter lange i kypert.
Nå har jeg tredd om og skal veve to nye skjerf i et mønster som sto i siste Vävmagasinet.
Tror det var strameibinding som jeg aldri har vevd før.

Frynsene på det underste sjalet er knytta med perleknuter.
På det øverste brukte jeg nål og tråd.

Nå går dagene med til å nøste opp mange bunter med bomull 20/2.
Noe av det er farga i lillatoner og noe er kjøpegarn i gult, grønt, rødt og blått.
Det har ligget i minst 40 år, men er i bra stand.
Jeg nøster sammen to tråder og kommer til å ha flere tråder sammen i renninga.

Det ble ei veske av siste halvdreielsmønsteret

Vevinga gikk greit og jeg fikk sydd sammen ei veske med for.
Det gikk litt over stokk og stein med sømmen. Jeg er ikke av de mest pirkete og tålmodige.





Bildene viser for og bakside av samme veska. Det var sola som plutselig dukka opp.

Ser ut som helt ulike farger .  . 






Problemet oppsto da jeg skulle veve skulderreim.


Rente 2 meter med 60 tråder før jeg oppdaga at det bare var plass til 42 tråder i båndgrinda jeg hadde.
Ble litt doble tråder i mellomrommene.
For et pirk og få trådene gjennom hullene!

Det var selve vevinga som tok knekken på tiltakslysten.
Det mest problematiske var at jeg ville slå til - med grinda.

Det gikk jo ikke når jeg skulle ha renningseffekt og mye smalere vev.


Neste gang skal jeg bruke en vevstol med skei og slagbom!

Jeg ga opp og fant et makramebelte som var litt for kort før det dukka opp et skinnbelte som var ganske perfekt.

Jeg har all respekt for de som skifter mellom båndgrind og flatvev!