Jeg kom tilfeldigvis forbi Berkåk i første halvdel av august et år og stoppa for å finne ut hvorfor det var så mye folk langs vegen.
Jeg fikk et minne for livet - og ønsket meg tilbake neste år.
Reisa er lang og tiden strakk ikke til, men jeg kom tilbake etter noen år og tilbake noen år etter det igjen . . .
I år var jeg på Rennebumartnan for fjerde gang - og ble ikke skuffa.
Det bugner av alle slags håndverk og i tillegg var det et stort telt med lokalprodusert mat.
Vanskelig å bare gå forbi og nyte synet. En må lufte lommeboka også og få med seg noen utsøkte produkter.
Første året kom jeg hjem med tova pute og et lite veggbilde i tova ull.
Neste år falt jeg pladask for en bordløper der renninga var av ikatfarga lingarn.
Det var som å se nattehimmelen med nordlys.
Løperen var vevd på Ørnhuset Vevstue på Værøy av Unni Kristiansen.
I år ble det Aurlandssko. Det har jeg ønska meg lenge og når produsenten hadde bod her var ikke betenkningstida lang.
Tiøringer ble plassert før skoene ble mine.
Gubben kom til å si at jeg var 70 år den dagen og at dette skulle være fødselsdagspresang og da vanka det et armbånd i tillegg . .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar