Bilen er pakka med filleryer, løpere og nyslynga honning. I morgen setter vi kursen for Vegårshei.Det skal være husflidsdag.
Jeg er blitt spurt av mor Åse om jeg vil komme og fortelle om Grasåsenmatta.
Det var hennes mor som vov den matta som jeg falt pladask for på trappehella foran husmannsstaua på bygdetunet rundt århundreskiftet.
Jeg bodde i nærheten noen år og besøkte bygdetunet flere ganger fordi samboer var engasjert i oppbygging av et bihus der.
Nå skal han fortelle om birøkthistoria på Vegårshei og jeg skal fortelle om matta jeg fant.
I tillegg kommer Annemor Sundbø og skal fortelle si historie om da hun måtte kjøpe Torridal Tveedfabrikken for å bli lærling der og hvordan det forandret livet hennes.
Den gamle fillerya er snart 100 år og vevd på enkelt og genialt vis slik at en kan få ruter på ensfarga renning med bare to trøer.
Stikkordet er annahver tykk og tynn.
I renninga er "tykk" 2tråder i annen hver hovel og 1 i annenhver hovel. Når en vil ha forandring, trer en dobbel tråd i to hovler ved siden av hverandre.
I innslaget bruker en annen hver fille( tykk) og annen hver renningsgarn (tynn)
Når en vil har rute legger en to filleinnslag etter hverandre
Nest siste bilde viser den gamle matta til høyre og min kopi til venstre.
Den brune renninga jeg har vevd på siste tida er vevd på samme vis: rutevev med ensfarga renning og to trøer.
Slik ser den snart 100 år gamle matta ut i dag etter at mange gjester har tørka av føttene før de gikk inn i husmannstaua der det av og til blir servert flatbrød og graut.
Åse Wærland Breiung som er datter av Gudrun som vov matta hadde vaska den før jeg fikk den med hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar