Det ble en handlebag med innslag av filler og med innvevde håndtak.
Renninga var 85 cm bred og jeg slo inn med tynne filler ca 20 cm før jeg la inn båndene som skulle bli håndtak på veska.
Jeg brukte flere lag skråbånd som ble med i innslaget hele vegen.
I hver kant fletta jeg sammen båndene før jeg la de inn på nytt etter ca 10 cm med filleinnslag.
Var litt spent da jeg klipte ned veven, men ser at den ble omtrent som planlagt.
Jeg bretta sammen på midten og sydde i kantene.
Tenkte at jeg måtte ha fór inni for å skjule frynsekantene, men fant ut at jeg kunne klippe av og brette inn frynsene etter at solide knuter var laga.
Syddde ned brettekanten og er fornøyd med bagen/veska som er så stor at den får plass til både melkekartonger og kålhoder . .
4 filleryer og to småbiter som skal bli pute og veske.
Det ble ei ullmatte også som fikk frynseknuter og en luftetur i går.
Mattene er ikke helt klare enda. De må finjusteres og sjekkes for hoppetråder.
Alle har fått kanter eller frynser og jeg håper på herlige dager med sol på verandaen og en stabel med gamle Vävmagasin. Da kan jeg planlegge hva som skal på plass i veven når den opererte handa blir bra.
Jeg vever alltid noen omganger med renningstråd i hver ende av mattene når jeg skal ha frynsekant.
Det går jo an å gjøre kanten litt mer spennende . .
En liten kant med kjerringtenner med rød og brun bomull 12/6.
En smal bord med rosengang i hver kant passer fint på en bordløper.
Nederst har jeg lagt inn noen brune omganger med bomull 12/6 i kantene på ei rød matte..
Det enkleste er å knytte frynser med perleknuter. Det går raskt og det er det vanligste her i landet.
Etter å fulgt litt med på den inspirerende, svenske gruppa Vävsplolen - skjønner jeg at det er minst like vanlig å sy inn kanter på mattene i Sverige - eller de syr stoff i ytterkantene.
I hver ende på matta vever jeg av og til en kant i tynne filler eller som her: - en ganske bred kant med dobbel cottolin. Her vevde jeg et par border med kjerringtenner for pyntens skyld.
Jeg knytter sammen to og to tråder i knuter som jeg klipper av og bretter inn i kanten før jeg syr ned.
Beskrivelse til brettekant med smale filler i tidligere innlegg.
Renninga på bordveven er nesten ferdig og det ble en liten inspirasjonsprøve på slutten.
Dette var en bordvev med renning som vevgruppa hadde fått via en bruktbutikk.
Det var ikke mye renning igjen og jeg gadd ikke rette opp feilen som var nær midten.
Prøven skal minne meg på at jeg skal veve en slik løper i tynnere renning når det passer slik.
Her er det bomull 12/6 i 30-skei og det blir ikke så bra til bordløper.
Jeg har vevd en løper med svart 12/2-renning tidligere og den ser bra ut: tynne filler og tettere skei.
Den siste gardinbredden jeg vevde har fått plass på badet. Den ble 120 cm bred og det passer akkurat med en bredde i dette vinduet.
Skummelt å sy i så glissen vevnad, men det gikk bra. Jeg klipte 12 cm brede strimler av ei gammel storsgardin.
Passet bra å legge den på baksida av falden, så ble den ikke så tykk og det viktigste: gardina ble lang nok . .
Gardinveven står omsider tom og jeg
prøver å få vevd ned enda en vev.
Det blir innslag av filler har også.
Renninga er flammefarga 12/3 og er egentlig litt smal til løper, men det er så lite igjen at det får stå til.
Tror det er første gang at jeg slår inn med filler på så tynn renning.
Fillene er ca 1 1/2 cm brede i tynt bomullsstoff.
Denne veven har nedknytting til rosengang - noen sier batavia. Samme nedknytting som til likesidig kypert og klosterfønster.
Det er fristende å sette opp ei ny renning med samme nedknytting og da kan det hende at det blir ei ca 50 cm bred renning til klosterfønster.
Jeg trenger å erstatte trekk til verandastolene. Mus har ødelagt noen av de jeg hadde.
Noen kaller det finsk matter når en bruker tre innslagsskytler.
Jeg starter med en filleskyttel fra den siden der 1. renningstråden er i overlaget.
Neste filleskyttel sendes inn fra motsatt side.
Tredje skyttelen sendes inn fra samme side som den første.
Da er det to skytler på den ene siden. Da tar jeg den som ble brukt først og sender den gjennom skillet.
Hele tida bruker jeg den "eldste" skyttelen på den sida der det er to skytler.
Matta får en fin kant i sidene når en passer på å legge den fillestrimla som skal slåes inn over den som kom ut i forrige innslaget.
Her har jeg brukt et dynetrekk i blå/grønt og et i rød/gult.
I tillegg har jeg brukt et grovere stoff i lilla og blått.
Iherdig veving på gardinveven gjør at jeg ser slutten av renninga rett bak hovelskaftene.
Det ble noe over 10 meter med innslag av halvbleket lin 20/2.
På slutten fikk jeg lyst til å prøve annet innslag og fant ei garnhespe jeg kjøpte på Åland sist sommer.
Den er gul og ujevnt spunnet.
Siste biten bør bli mer enn 1 meter for å passe i badevinduet. Jeg smyger inn skyttelen og tenker å bruke filleskyttel på slutten når det ikke går med vanlig skyttel.
Da jeg var på veg for å hente posten vandra det elgku med kalv på jordet. De strever nok med å komme frem til matfatet så mye snø som de må vasse i nå.
Vi kjøpte et dødsbo fra Tuddal for mange år siden.
I ei kiste fant jeg denne trøya.
Den vitner om fattigdom og nøysomhet.
Det er så mange lapper sydd på at en knapt kan se bunnen.
Bildene viser forsida og baksida.
Det forundrer meg at den lå i ei kiste sammen med garn hesper og andre klær.
Skulle tro at den ikke var mye å gjemme på, men kanskje hadde den en affeksjonsverdi.
Så dårlig sto det til en gang.
Håper at eieren fikk bedre dager og var takknemlig for at livet ble greiere.
Endelig har jeg blitt venner med gardinveven igjen.
Ble omsider lei av rosengang og ser at gardinveven vansmekter.
Det er mer enn et år siden jeg tok en alt for lang pause. Ble lei av bare å veve metervis - uten farger og mønster . . .
Nå nyter jeg å se at stoffbommen eser ut og garnbommen blir slankere.
Jeg tror det er 12 meter renning og håper at det blir nok til 3 vinduer.
Veven har 4 skaft og to trøer. Bomull 12/3 i renninga og halvbleika lin 20/2 i innslaget.
Er veldig spent på hvor mye gardinstoffet vil krympe og enda mer spent på om jeg får vevd ferdig eller om jeg går lei før det.
Er ikke sikker på om jeg skal vaske før jeg deler opp i lengder . . .
Kjenner at jeg har vevd nok rosengang.
Til nå i vinter har jeg vevd bunden rosengang på bordvev og ulike slags rosengang på ei hjemmefarga renning.
Her vever jeg mest for å komme til enden av denne renninga. Jeg burde ha brukt en teknikk der renninga ble mer synlig. Prøvde meg litt, men enda opp med rosengang.
Det går i rosa og gult - for å få brukt opp noe av alt det rosa garnet jeg har arva fra en eller annen.
Rosengang har uendelig mange muligheter- særlig når en har toskafttrøer i tillegg.
Med litt fantasi kan en trylle frem uendelig mange mønsterkombinasjoner.
Det første bildet viser rosengangborder på toskaftbunn. Her brukes 4 mønstertrøer og to toskaft-trøer. Mønstertrøene har litt tykkere garn.
De to andre bildene er motsatt trødd rosengang der en bruker bare 4 trøer og slår inn annet hvert innslag med ulik farge:
- trøe 1 med mørk og (motsatt) trøe 3 med lys
- trøe 2 med mørk og trøe 4 med lyst
- trøe 3 med mørk og trøe 1 med lyst
- trøe 4 med mørk og trøe 2 med lyst
Da får en sikksakkbord på framsida og en kryssbord på vranga.
Trøe-rekkefølgen kan varieres, men for å få dekt renninga må en alltid slå inn den motsatte trøa - vanligvis med en annen farge og ofte et litt tynnere garn.
I Setesdalen og i Sverige er dette en vanlig teknikk fra gammelt av.
Har klipt ned en teppelignende sak som skal toves.
Den er vevd i gåsøye/ringvend og skal bli sitteunderlag. Er spent på hvor stor den blir etter en tur eller to i vaskemaskin.
Nå er den 73 x 120 cm.
Renninga er dobbeltspolt kvitt ullgarn og innslaget er 6-lagt ullgarn av ukjent sort.
Etter en tur på 60 gr i vaskemaskin sammen med et par dongeribukser ble det sitteunderlag på 52 x 65 cm.
Trolig blir det sydd til ei pølse og tredd inn på den fastmonterte vevbenken.
Mange dynetrekk har bare en søm i kortendene og da er det enkelt å skjære det opp slik at det blir ei lang strimmel i stedet for å rive det i kortere strimler.
En bretter dynetrekket slik at kortenden med søm kommer på utsida av det sammenbrettede dynetrekket.
Så strimler en opp og skjærer over den indre bretten, men ikke ut til bukta med søm. Det bør stå igjen ca 10 cm.
Så bretter en ut det stykket som ikke er oppdelt og deler det med skjærehjul eller saks.
Jeg hadde et dynetrekk med fargestriper og delte opp slik at jeg fikk de røde, grønne og blå feltene i hvert sitt nøste.
Når varer skulle telles opp ved årsskiftet oppdaga butikkeier at sola hadde bleika kanten på en stabel bordløpere.
De var ikke salgbare og jeg fikk spørsmål om de kan brukes til veving.
En vevprøve så bra ut så da blir dette neste prosjekt på toskaftveven.
Sammen med flanellsdynetrekk kan det bli noe ut av dette.
Kanskje veske eller puter . .?
Jeg er akkurat ferdig med ei matte med innslag av jarekanter, og den veven er ledig for nye oppdrag.
Det er 25-skei så da vil innslaget dekke mer av renninga enn når jeg bruker 30-skei - som jeg vanligvis gjør til fillematter.
Denne renninga er kvit bomull 12/6 og den er hovla i toskaft.
Det er en gammel vev som har vært brukt til matteveving i mange år.
For at slagbommen skal bli tyngre og slå fillene godt sammen, er det skrudd på et flattjern langs hele bommen. LURT !!
Jeg burde ha vevd ferdig på en vev før jeg starter på en ny, men jeg blir lett lei og synes det er greit å veve etter humør og lyst.
I dag lekte jeg med farger og mønster på ei flerfarga renning 12/3. Den er hovla i rosengang og knytta ned til 6 trøer - slik at jeg kan veve både toskaft og rosengang.
Jeg er veldig fasinert av rosengang og alle mulighetene som finnes.
Her har jeg vevd motsatt trødd rosengang som gir spennende mønster med bare 4 trøer.
Innslaget dekker renninga helt på samme vis som bunden rosengang, men her har jeg knytta ned på samme måte som til likesidig kypert - batavia nedknytting - tror jeg det heter.
I Setesdal er mange av de gamle fargesterke åklærne vevd slik - på 4 trøer/ 4 skaft.
I Sverige er det også vanlig å veve rosengang på denne måten.
For meg tar det litt tid å få denne måten å veve på inn i hode, hender og føtter - derfor er dette bare lek - ikke noe krav at det skal bli til noe.
Ellers vever jeg stoff til ei grønn pute.
Her er renninga i lin og innslaget er strenggarn laga av ca 20 tråder bomull 20/2.
Det er innmari kjedelig å veve . .
Ketil Bjørnstad er en mangfoldig fyr. Han debuterte som feit 18 gammel klassisk musiker. Han sjokkslanka seg og fortsatte med spiseforstyrrelser i mange produktive år som musiker i mange sjangere, komponist, lyriker og romanforfatter.
De siste årene har han skrevet noen interessante biografiske romaner som alle heter:
VERDEN SOM VAR MIN.
Det er mursteiner på ca 800 sider og jeg lånte den første: Sekstitallet i høst. Den omhandler tida fra han var åtte og til han var 18 år. Jeg var ungdom på samme tid og det var mye gjenkjenning.
I jula leste jeg Syttitallet og den var vanskelig å legge fra seg. Han reiser på turneer med bl a Ole Paus og han får nærkontakt med jenter.
Midt på syttitallet bosetter oslogutten seg på Sandøya utenfor Tvedestrand med en samboer som livnærer seg med VEVING!
Dette var tida da Sigrun Berg hadde satt veving i fokus med mange populære og vakre vevde tekstiler.
Nå leser jeg boka om Åttitallet, men jeg plukka med meg lydbok om Sekstitallet for å friske opp hvordan Ketil Bjørnstad var som barn og ungdom - og jeg blir ikke lei.
Sist jeg var på biblioteket lånte jeg med et par av de bøkene han skrev da han bodde på Sandøya i 70- og 80-årene: Oda og Bingo.
Biblioteket vi hadde i bygda her ble nedlagt for noen år siden, og bøkene ble pakka ned i kasser. I fjor ble de pakka opp igjen og satt i hyller i det nye aktivitetshuset. Jeg var innom der og fant ei hylle full av Ketil Bjørnstad-bøker!
Ingen problem å fylle tida da, med renning på 8 vevstoler her hjemme og så er jeg i gang på to eksterne vevstuer.
Bunden rosengang kan bli rene billedveven om en bruker rette farger på rett plass.
Når en bare husker å trø rett gjennomgående 1-2-3-4 - så er det fargeinnslagene som lager mønster.
Mange vever gubbetepper og nisseløpere, men min tålmodighet holder ikke til det.
Dette blir en smal lapp som bare er til egen fornøyelse mens jeg vever.
Er ikke ferdig enda. Tenkte å ha noen trær og litt himmel over . .
Krokbragd veves på samme måte, men da er det border og ikke figurer som veves.
 |
| krokbragdteppe |
Jeg brukeren bordvev til dette og for meg var det ei utfordring å bli fortrolig med tangenter i stedet for trøer. Med litt tilvenning så går det bra.
Krokbragdteppet er vevd på samme slags renning.
