Jeg har omsider forstått at ei spikerramme som fulgte med en vev jeg kjøpte, er en form for sveipekam.
Lærte å bruke sveipekam da jeg var på kurs i Rauland, men det er forskjell på å se andre bruke et redskap og det å prøve selv og virkelig finne ut om dette er så nyttig som jeg leser og hører.
DET ER SÅ NYTTIG AT JEG VIL INVESTERE I en bred sveipkam fra AK Snickeri i Sverige.
Den provisoriske som jeg har er for kort til filleryer.
Jeg fulgte en fremgangsmåte som sto i Vävmagasinet nr 10 2009 og sveipa på alene uten å bruke skillepinner.
Vevstokken på garnbommen er i bukta dvs i den ene delen på skillet.
I den andre delen av skillet la jeg inn et kraftig snøre som ble bundet fast til vevstolen.
Det letta påsveipinga betraktelig.
Lett å plukke opp skillet etterpå om en trnger det. Hanna-Kristine viser i tekst og bilder hvordan hun bruker sveipekam.
Når jeg lager renning har jeg spolene stående på en planke med spiker.
Små spoler står i et glass med hull i lokket for at de ikke skal svive omkring på gulvet.
Tråden går opp til taket der jeg har kroker som garnet går gjennom.
Planen er å få laga et spolestativ når gubben får ferdig snekkerverkstedet sitt i løpet av vinteren.
Foreløpig funker dette bra.
Når jeg har ei renning klar, veier jeg den og skriver opp vekt, lengde, antall tråder og garntype - slik at jeg har ei oversikt til en annen gang.
Ellers så er jeg i gang med ei rød og blå fillerye som snart er et par meter.
Tøybommer er ganske full, men det blir trolig plass til ei lita rye med innslag av jarekanter til slutt.
Det ligger enda et alt for stort lager, og det er stadig noen som spør etter ei lita ullrye til å ha i gangen eller foran senga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar