Leste at i Värmland ble ripstepper med tynne filleinnslag brukt som sengeoverkast, og det hørtes spennende ut.
Bildene jeg så hadde overdådige mønstre og jeg tenker at de kan jo brukes i andre sammenhenger også.
I boka får en inntrykk av at mange av de som vevde slike tepper hadde vært i Kristiania rundt år 1900 og lært å veve slik.
Filleryeveving er en gammel tradisjon i Norge, men ripsveving (renningsrips) er ikke så vanlig her som i Sverige - i alle fall ikke etter krigen.
Renninga i de gamle teppene var tynn bomull i to farger gjerne 16/2 eller 20/2. Filleinnslagene var 0,5-1 cm brede av kvitt sengetøy. Skeia var 80-90/10 med 2 tr i hovel og 4 i tinn dvs 32-36 tråder pr cm.
Teppene ble ofte kanta med ensfarga eller mønstra tøyremser.
Gudrun Grasåsen fra Vegårshei var i Kristiania på denne tida - rundt 1920.
Det er sannsynlig at hun kan ha lært denne måten å veve på. Når krigen kom til Norge ble det vanskelig å få tak i farga matterenningsgarn og de fant ut at de kunne få frem rutenmønster ved å lage glisne partier i renninga slik at farga innslag kom frem i de glisne partiene, som på Grasåsenmatta jeg fikk til odel og eie i sommer.
På 1960-tallet ble samme mønster brukt til duker med tynnere renning og innslag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar