Løs rosengang - krokbragd

 Har sveipa bomull 12/6 på tangentveven Erica og tredd rosengang i 30-skei.

I boka Variere i veven  s 14 står det om blokkvev og jeg prøver meg i svart og lys grått.

Har brukt 1+ 2 tangent og 3+4 tangent flere ganger, så 1+4 og 2+3 flere ganger.

Innslaget dekker renninga helt og minner om gamle ulltepper.

Det står ikke mye om rosengang i boka, men det står avbilda flere gubber og jeg ble frista til å veve en slik.

Det er typisk for løs rosengang/krokbragd at det er fargen på innslaget som lager mønster. 
Jeg løfter alle tangentene og senker en av gangen, alltid i rekkefølgen 1-2-3-4-osv Her er det fargen på innslagsgarnet som lager mønsteret.

Vær obs! På noen tangentvever er fremste skaft kobla til 1. tangent fra  høgre. På andre vever er fremste skaft kobla til 4.tangent.
Oppskrifta kan bli speilvendt. Sjekk sko og sokker. Det skal være en renningstråd mellom sokkene.

Start med grønt på alle omgangene.

Sko: 1 grønn, 2 svarte, 1 grønn (flere ganger)

sokk: 1 grønn, 1 lys, 2 grønne

bukse: 1 grønn, 2 svarte 1 grønn

Rumpe: 3 svarte, 1 grønn

Belte

Genser: 3 gule, 1 grønn

skulder: 2 gule, 2 grønne

hals: 1 grå, 3 grønne

munn: 1 rød, 2 grå, 1 grønn

kinn: 3 grå, 1 grønn

øyne: 1 grå, 1 blå, 1 grå, 1 grønn

panne: 3 grå, 1 grønn

lue: 3 gule, 1 grønn og 2 gule, 2 grønne

dusk: 1 gul, 3 grønne og 1 svart, 3 grønne

Antall omganger av hvert parti velges etter tykkelse av garn og eget  ønske.

Fillerye i vaskamaskin . . .

 

Aldri mer skal jeg vaske matte i vaskemaskin!

Vanligvis vasker jeg filleryer på terrassen med høytrykkspyler eller vanlig vannslange.
Denne matta glemte jeg. Den er ganske lita - 140x80 cm og jeg vet mange vasker slike i maskin.

Jeg falt for fristelsen og sendte den avgårde på vanlig 40 gr vask og full sentrifugering. 

Heldigvis har jeg matter på lager, så det kom raskt ei erstatningsmatte på plass.

Gleder meg allerede til å veve ei ny. Har sett ei nydelig matte på nett med tavlebragdborder . . 

Produktiv rebellvever i nord

 

Asle Tveitnes viser hvordan han sveiper på vev med pådragningsknekter og vannflasketyngde

Det er den greieste måten å få renninga på veven.

 Stramminga er lik over hele bredden og en ser raskt hvor det kan bli trøbbel ved skillepinner eller ved sveipekam/skei.

Han har et stort og ryddig vevrom med flere enkle vever der han vever store sjal og han bruker WeavePoint til sin 16-skafta bordvev.

I siste utgaven av vevprogrammet kan en få frem hver tangentrekke på PC eller nettbrett. Det er en super måte å holde orden på hvilke tangenter som skal opp og ned.

Asle vever også bånd og holder kurs - og han bor på en plass med det herlige navnet Birtavarre!

Her vever han krokbragd på ei kort renning som ikke er festa til garnbommen, men som henger med tyngde bak veven. Supert når en skal prøveveve.

Du finner mer på sida: Rebelweaver Studio

 

Finsk inspirerte matter

 Det ble to tykke matter i det finske mønsteret jeg prøvde meg på. Det ene innslaget går på baksida og vises knapt på fremsida, men mønsteret blir likt på begge sider.

I den ene matta er det flerlagt ullgarn som innslag.
Den lengste har innslag av ulltepper. Det er ferdig klipte filler jeg har fått for mange år siden.

Var nær ved å bli kasta, men tenkte de kan få en sjanse i ei matte ved senga mi. Vinduet står alltid oppe og jeg har funnet isskorpe i et vannglass på nattbordet.

Gamle damer må ofte opp om natta og da har den vanlige matta i bomull blitt kald å gå på. 

Nå skal det bli andre tider!

På vevstua går det i gul rosengang. Det skal bli matte på badet. Den grønne borden i starten skal bli brettekant.

Verandaen har fått lyspynt som er ny av året.

Garnvinda er ikke i bruk og har fått nytt bruksområde i adventstida. Jeg fant ideen på ei svensk vevside.

I mørket vises bare lysene og ikke "stativet"

Møtes og skilles - clasped weft weaving

 En artig teknikk som er enklere enn den ser ut til. møtes og skilles/p/BtixBROgSyH/

På youtube finnes mange linker, men der prater veverne så mye at jeg blir lei.

På denne minifilmen vises teknikken  uten lyd og en kan se hvor enkel den er i utgangspunktet.

Så kan en leke og prøve seg frem på egen hånd.

Min rosa/svarte kreasjon var en prøve, men da jeg snudde den 90 gr rundt, ble den sånn passe dekorativ.

Ei lita bygd med både vevstue og systue

Har vært på systua et par dager.
Ble litt bedre kjent med ei relativt ny symaskin og gjenoppfriska sykunnskapen som har slumra i mange år.

Det er så mange tips på reels om lette plagg og fremgangsmåter som er fristende å prøve.

Et par ivrige damer i bygda kontakta kommunen med spørsmål om å låne det gamle bygget der det hadde vært barnehage.
Der har vi installert oss med symaskiner, skjærebord og byste. Nydelig å ha stor plass å boltre seg på!

Planen var å sy festdrakt, men foreløpig har vi sydd litt av hvert.
Jeg har sydd ei veske, to vester og tre "snarskjorter" - slike som er sydd i to deler uten innsnitt.      

Gamle handarbeidslærere ville snudd seg i grava om de hadde sett fremgangsmåter der tråkling er et fremmedord.

Vi som vever har ofte hyllemeter med stoffer som like godt kan brukes til prøvesøm  Ikke så farlig om plagget ikke blir brukbart i første omgang.

Så kan en prøve på nytt med noen endringer.

 

Vever "finsk"

 

Jeg følger ei finsk vevside. Ser stort sett på bildene da språket og autooversettelsene er håpløse å forstå.

Falt pladask for ei flerfarga matte. Etter å ha prøvd meg frem på en bordvev, så fant jeg ei hovling som ser riktig ut.
Veven som var ledig var hovla med dobbel 12/6 og jeg tredde i anna hver tinn i 40-skei. 
 Jeg slår inn med flerlagt ullgarn.         

For å få pen kant så brukte jeg tre skytler. Har mislyktes i det før, men nå gikk det greit. 

Det skal være to skytler i ene sida og en i den andre. Når en skyttel kommer ut av skillet, ligger det en der fra før som skal inn. 

Viktig at tråden fra den skyttelen som ligger på vent kommer over den som nettopp kom ut.
Da blir kanten fin!

Slik så den finske matta ut.

Den er nok også vevd med tre skytler.

Tror de ofte gjør det i Finland.

Epler i fokus

Vi har hatt kraftig vind og noen frostnetter. Bakken under de store epletrærne var dekt av nedfallsepler.

Jeg tok inn bøttevis! Noe ble lagt i kasser, noe ble kokt, noen havna i eplekaker og desserter, og mange ble tørka i skiver.

Jeg har en enkel epleskreller som skjærer i skiver og tar ut kjernehus.

En frukttørker med flere skuffer brukes både til sopp, epler, banan og urter.

Ei fruktpresse står på ønskelista.
Det hadde vært kjekt å presse ut juice . . 

Jeg la forresten epler i fryseren og pressa ut saft da de hadde tint, men det var tungt for hendene. Prøvde ei gammeldags sitronpresse også.

Det ble mye jobb og lite juice, men det som kom smakte godt.

Lurer på om dette nettstedet funker . .Veving i startfasen

Jeg vever fremdeles . .

 men det er ikke bare veving som er i fokus.

Tanken om å starte ei sygruppe i bygda ble lufta og flere hadde lyst.

Vi møttes ei helg i september med symaskiner, stoff og mange ideer. Flere hadde lyst til å sy festdrakt. Noen voksne damer opplever at bunaden ikke passer lenger. Andre har ønska seg bunad, men det er en dyr anskaffelse.

Fæbrik og andre grupper inspirerer til å sy selv - gjerne omsøm og bruk av gardiner, sengetøy, duker og lign.

Vi som vever har mye slikt liggende og da er det ikke så ille om en syr eller klipper feil.

Jeg har sydd en vest av ei gardin og har klipt bluse og enda en vest av stoff som har ligget lenge lagra.

Nå til helga skal vi møtes i den gamle, tomme skolen. Der har vi satt inn alt som trengs for å være kreative og hjelpe hverandre.

Blir spennende!

Mange tips å få på nett om enkle klær som trenger minimalt med søm også: 

Nye matter på gang

 

Den finske vevsida Kangaspuidentaitajat har ei fargerik matte på fremsida. 

Den inspirerte til ei ny fillerye i toskaft der innslaget dekker mesteparten av renninga.
Den lilla kanten i starten skal være innbrettekant.
Ellers er hvert tredje innslag svart og binder fargene sammen.

Artig å veve og en får brukt opp mange av de korte fillestrimlene.

Den andre matta jeg vever har svart renning og er et ønske fra ei som ville ha ei kjøkkenmatte i svart, brunt, rødt og oransje.

På bildet ser de oransje partiene rosa ut .

2 matter ut av veven

.Alltid spennende å klippe ned en vev.

Vanligvis venter jeg til bommen er full, men denne gangen ble det bare to matter på bommen.

Det skulle være torgdag i nabokommunen og da hadde jeg lyst til å få med denne fargerike matta.

Den andre matta er vevd i toskaft med en smal rosebord i hver side. Innslaget er et gammelt bomullspledd.

Jeg har mange ulltepper også som kan bli matter, men ikke har jeg bruk for noen - og synes det er vanskelig å veve slik at det blir særlig spennende.

Kan ikke veve for mye som blir liggende på lager.

De to mattene er vevd i panama og det er to tråder i anna hver tinn i 30-skei.

Innslagene dekker det meste av innslagstråden.

Bomullsskjerf

 Satte opp ei renning høsten 2022 og vevde et skjerf med et slitsomt mønster.

 Renninga var rosa og jeg brukte svart som innslag. Etter 2 meter ble det stopp. Jeg var lei og syntes innslaget ble for tett.

Starta opp med nytt mer glissent  innslag med grønt.
Så kom jula og jeg fikk nye ideer etter nyttår.

Så ble veven stående til nå.

Jeg fortsatte med det grønne og nå har jeg snart 2 meter.

Mønsteret ser ganske kaotisk ut og jeg kommer garantert ikke til å veve flere skjerf.

Tipper det blir kluter av restrenninga.

Travle dager med honning på slyngerommet

 Heldigvis fikk vi høsta noe lynghonning  før gråværet kom. 

Nektaren renner ut av lyngblomsten når det regner og det tar gjerne et par dager før nye blomster produserer nektar. Når det regner anna hver dag, så blir det lite honning i kubene.

Biene forsegler honningen med voks når cellene er fulle av honning. Da er tavla klar til høsting.

På slyngerommet fjerner jeg voksen med en skrellegaffel, og tavlene med lynghonning får en tur gjennom en honningløsner før de plasseres i honningslynga.

 Der sentrifugeres honningen ut til kantene og renner via en kran ned i et spann.

Det følger en god del voks med honningen og den må siles fra før honningen er klar for røring

Lynghonningen har en helt annen konsistens enn sommerhonning. Den er geleaktig og seig, og må gjennom flere siler før den er ren.

Da helles den i en dunk og røres til den blir passe tykk og kan tappes på glass eller plast emballasje.

Det er en lang og tidkrevende prosess, men det foregår bare i en periode på sensommer/høst.

Fargerik matte i rosengang

 

Er i gang med ny matte i rosengang. 

Planla regnbuefarger, men hadde ingen god rød, så da ble det rødbrunt i starten.

Måtte plukke frem uendelig mange stoffrester for å få brukbare overganger, men tror jeg fikk det brukbart til.

 4 partier på ca 50-60 cm. Da skulle matta bli omtrent 2 meter lang.

Det ligger stoff og fillestrimler over det meste av gulvet, så jeg håper det ikke kommer folk her før jeg er ferdig.

Jeg har en hylleseksjon med med stoff på vevstua og et fjernlager på loftet.

Fikk tips om å henge fillestrimler på kleshengere for å få riktig rekkefølge på fargene og det var lurt.

Dette tar lang tid, men du verden så artig å veve slik.

 

Montert ei pute og ei lita matte

 

Ting tar tid, men nå er det meste av halvferdige saker i orden. 

Både puta og matta har svart renning.
Matta har et rosengangsmønster inspirert av Frank Berthelsen.
Utrolig hvor mye forskjellig en kan få av rosengang når en har toskaft i tillegg.

Puta har innslag av filler. Matta har innslag av flerlagt ullgarn.

Matter med bøy i endene

 Det hender at mattene ikke får en vannrett kant. Den vender opp i sidene.

En kan rette det opp når en knytter frynser ved å stramme litt mer ytterst, eller en kan stramme opp med en vevspenne når en knytter.

Når en lager innbrett i kanten kan det bli vanskeligere. 

Jeg henger de opp dobbelt med to lister i nedre kant, skrustikker og tyngde - slik at matta strammes opp. Lar det henge et par dager.

Sommeren 2024

 

Heldigvis fikk jeg tatt bilde av blomsterenga mi før regnet kom. Valmuer så nydelige, men tåler ikke mye regn.

Kamkaker

 

Halve slekta mi er fra Vefsenområdet, men jeg har vært der bare en gang etter at jeg flytta derifra som toåring.

Oldefar bodde ved Røssvatnet som nygift og nå har jeg så innmari lyst til å se Røssvatnet som er Norges tredje største innsjø. Han var for øvrig far til 23 barn.

Jeg kikker av og til innom fb-sida og så at det hadde vært kamkakedag i Bleikvassli nylig.

Kamkake? Hva er det? 

Aldri hørt om, men Google vet alt og jeg fant frem til denne sida der kamkakebakst er filma steg for steg.

Jeg hadde rugmel og laga 1/4 av deigen i oppskrifta, men brukte bare en halv pakke gjær.

Mine kamkaker blåste seg ikke opp, men smaken ble bra med Kviteseidsmør og bestemorost. - og jeg vil prøve på nytt.

Jeg hadde ikke vedfyrt ovn eller pizzaovn, men stekte under grill i vanlig steikovn.

Jeg hadde ikke kamrulle, men brukte ei kaketrinse. 

Sånn skulle de ha sett ut . . 

Mattesamling

 Har klipt ned matter fra to vever i sommer. Veven med svart renning er hovla i kypert. Det ble ei blå/grønn matte og ei i røde nyanser.

Den andre veven hadde kvi renning. Den var hovla i utvida eller skridende rosengang med tillegg av toskafttrøer.

Den gule matta og den i boblemønster er vevd der. I tillegg er det ei blå matte i rosengang og ei ullmatte i dobbelvev som er vevd på vevstua i Morgedal.

Nå er frynser knytta og kanter lagt opp og jeg er snart klar for Vinjedagen og torgdag på Telemarkstunet i Rauland.

Mattevask

 Oppholdsvær i mange dager i strekk og jeg tok sjansen på å vaske matter.
La bygningsplast på uteplattingen og mattene oppå.

Jeg spylte hver matte på begge sider og sprøyta på ei svak såpeblanding før neste matte kom på.

Etter noen timer ble hver matte spylt ren,  rulla tett sammen og fikk stå på høykant over ei stekerist - slik at en del vann rant av.

Så ble de hengt opp til tørk.

Godvær i sikte!

 

Hvis varslene slår til blir det ei uke uten regn! Jeg har hatt god anledning til å samle regnvann i bøtter og spann, så slipper jeg dra ut vannslangen.

Morgenen starta med tapping av sommerhonning. 

Jeg har rørt i dunken morgen og kveld i lang tid og nå ser honningen ut til å ha fått riktig konsistens.

I mange år har honningen blitt rørt i en diger dunk som tar 200 kg. 
Motoren tok kvelden og nå er jeg tilbake til gamlemåten der jeg rører i honningen med drill.

Sinoberkjuker og sauer på rømmen

8 innlånte værer har gått på inngjerdet område i skogen her i sommer. Oppdaga at to var borte og vi forsto at de hadde kommet seg ut av området.

Jeg klatra opp gjennom ura og traff på rakkerne uten å få de med. Men, jeg fant ei nedfalls bjørk med knall oransje kjuker som jeg aldri hadde sett maken til.
Putta et par i lomma. De endte i en kjele med vann og litt garn. Fargen ble så bra på ubeisa garn at jeg ville ha mer og tok en ny tur. 

Artsdatabanken sa at det er sinoberkjuke som er vanlig over hele landet.

Jeg ble så begeistra at jeg fant frem alunbeis og garn i går kveld.

I dag har fornuften innhenta meg: Hva skal jeg med enda mer plantefarga garn?

Jeg har nylig klipt ned 5 matter som skal ha knytta frynser og bringebær som skal plukkes og røres.

Så var det 8 rømlingene som jeg bør lete etter.

Eieren er varsla. Han har to sauebikkjer og rykker nok ut når regnet gir seg.

Skridende rosengang og toskaft

 

Jeg har vevd med skridende rosengang i mange år.
 - kanskje utvida rosengang er et bedre begrep.

Dette er ei hovling som kan gi mange uttrykk.

Øverste bildet er ei enkel rose på toskafbunn.

Neste bide viser en større bord.

Slike border kan lett bli veldig dominerende, men det er ulik smak og det er lett å bli begeistra for mulighetene og legge inn mange farger.

Rett gjennomgående trøing gir bølgemønster

Partivis trøing gir terningmønster

-  en enkel blomsterbord i kanten av ei toskaftmatte.

Alt dette kan en få om en hovler slik:

Trøing og farger kan en variere nesten i det uendelige og få frem ulike mønster.