Ingen lørdagsgrøt

Skulle koke risgrøt på lørdag og mista lysten på grøt da jeg fant liv i risengrynspakken. Den var nyåpna og det krydde av smådyr og larver blant risengrynene.
Den skulle ha holdbarhet til juni 2019.

Når jeg kikka skuffen var det småkryp der pakken hadde stått.
Har hatt småkryp i melskuffen før og har satt mel og gryn i bokser og glass - men ikke den nye rispakken.
Trodde ikke at risengryn var mat for slike krabater .  .

Prøver å glemme småkrypene, men har ikke lyst på risgrøt med det første.

Feste innslagstråder

Når en skal skifte farge eller spleise sammen innslagsgarn vil en gjerne gjøre det så usynlig som mulig.
 Jeg fliser opp garnet i enden og river eller klipper slik at garnendene får ulik lengde.

Ca halvparten draes på utsiden av renninga og bøyes inn i samme skille - rundt den ytterste renningstråden.

Trådendene vippes opp før jeg slår til med skeislaget.

Neste innslagsgarn tar jeg inn fra motsatt side og bruker samme fremgangsmåte. Fliser opp garnet i enden - snurrer det rundt ytterste renningstråden før jeg sender skyttelen inn.

Når jeg vever videre blir det en god del garnender som stikker opp på rettsida av stoffet.

Før jeg drar fremstoffet klipper jeg av alle trådendene.

Jeg holder fast i garntuppen og drar den litt opp fra stoffet når jeg klipper.

Da vil ikke garnstumpen vises på rettsida, men vil trekke seg ned og eventuelt sprette ut på vrangsida.

Kjerringtenner og innslagseffekt

Jeg er i gang med et teppe i ullgarn på den gamle veven uten kontramarsj og veksler.

Renning er bomull 12/6 
skei er 40/10 - en tråd i hovel og to i annen hver tinn. (4 tr pr cm)
Jeg har 4 skaft og knytta skaftene ned til to trøer slik at jeg får panama effekt.

Tykkelsen på innslagsgarnet er sånn at jeg får dekt renningsgarnet helt. 
Det vil si 4-5 tråder av ulik garnkvalitet - flere ganske tynne.
 

Jeg strevde litt for å få godt skille og endte opp med å henge fire "svevende" veksler mellom underskaft og trøer.


Leste om svevende veksler i boka VEVING av Solveig Orstad Teigen. Super bok med mange tips om moderne veving.

Skaftene ble mer stabile og det blir særlig viktig når jeg skal sette på to trøer til og veve kypert senere.

Innslagseffekt i toskaft for å få bukt på garnlageret

Har rydda på garnlageret og bestemt meg for å veve et tykt teppe i ull for å få brukt opp noe av alle garnnøster av ymse kvalitet.


Satser på kvitt, svart, rødt og gult i første omgang.
Ser for meg noe som ligner på greneteppe eller gamle åklær som er vevd på toskaft.

En kan få frem ganske mange mønsterkombinasjoner bare med toskaft og ulike farger.

Bruker 4-5 tråder sammen på matteskyttel av ganske tynne nøster.
Legger hver farge i en isboks slik at jeg får omtrent samme tykkelse og nyanse når jeg må nøste opp på nytt.

Matte på 7 meter er klipt ned

Jeg vever vanligvis tykke, stødige matter som blir ganske tunge.
Da jeg fikk spørsmål om å veve ei matte på 7 meter ble vi enige om at den måtte være ganske tynn og lett, slik at den kunne taes ut og ristes eller vaskes på en grei måte.
Jeg brukte 40- skei og ganske smale filler. 

Denne matta skal erstatte ei gammel matte som var slitt i stykker. Fikk et bilde av den gamle og så at det var to omganger av hver farge. Slike matter var det svigermor  hadde vevd på denne gamle veven som ble satt opp her i sommer og som denne er vevd på. 

Jeg fikk brukt opp mange gamle fillestrimler, men sannelig tok det lang tid.
Nå er matta klipt ned og jeg er klar til frynseknytting og leting etter feil. Lett for at skyttelen hopper over en tråd og må det til litt reparasjon for at ikke hoppetråden skal bli synlig.

Veven ble raskt knytta frem igjen og er nå knytta ned slik at jeg kan veve panama.

Elgjakta er over

To okser, to kyr og to kalver måtte bøte med livet i løpet av to dager. 
De to kalvene ble delt på langs og fordelt til 4 av de 14 partene i jaktlaget. 
Jeg fikk ca 40 kg elgkjøtt på kjøkkenbenken + mange kg oppkutta margbein. 

Nå er kraft, kjøtt og kjøttdeig nedfrosset og utstyr og kjøkken rengjort.
Jeg er sliten, men glad for at både honning og kjøtt er i hus.
Honningen er slynga og mesteparten er levert til Honningcentralen. Noen kg er ferdig rørt og venter på at jeg skal få tak i mer emballasje før jeg kan si meg ferdig med honninghøsten.

Snart kan jeg tørke støv av vevstolene og planlegge hva for nytt jeg skal veve i høst og vinter.

Mine symaskiner

Den eldste symaskina jeg har var med på et dødsbo vi kjøpte på 1980-tallet.

Den var helt ubrukelig, men hadde samme type spolehus som den mormor hadde da jeg vokste opp. 
Jeg fikk sy dukkeklær på den og lærte meg å bruke det avlange spolehuset som så ut som en liten rakett.

Mor hadde ei elektrisk symaskin som het Alfa. Den sto under en en kasse av finer når den ikke var i bruk.

Nå i sommer kom jeg over ei slik symaskin og jeg kunne ikke nekte den å bli med hjem.

Lampa lyser og motoren går, men jeg har ikke greid å koble undertråd og overtråd sammen.

Skal prøve på nytt når tiden blir mindre travel.

Da jeg var i tenårene kjøpte mor et sybord med ei Singermaskin.
Symaskina kunne senkes ned i bordet og ei plate legges over slik at en ikke kunne se at hva som skjulte seg under bordplata.

Denne maskina kunne sy trestings sikksakk søm og flere mønsterborder. Den kunne sy knappehull omtrent som konfeksjonssøm. 
Mor sydde klær til mine to småbrødre og jeg sydde hele min garderobe i alle tenårene. 
Det var en drøm  av ei symaskin!

Da jeg fikk se et slikt Singer sybord i en bruktforretning for noen år siden - var gleden stor da den fikk plass i bilen. 

Jeg ble småbarnsmor i 1969 og kjøpte ei Husquarna 2000. 
Den kosta kr 2 000.- og det ble garantert at den skulle vare en evighet - minst til år 2000.

Jeg har den enda, men den vil bare sy bakover .  .

Symaskiner har vært tunge, dyre og solide. 

Helt til det for en del år siden kom lette og billige plastmaskiner på markedet.

Jeg kjøpte ei som het Janome mini. 
Den er så liten og lett at den står i et skap på kjøkkenet og er lett å ty til når noe småtteri skal repareres.

Året etter kjøpte jeg en AEG av omtrent samme type. Tenkte å gi den til dattera til jul.

Røpte det for henne, men hun hadde verken plass til eller bruk for symaskin.

Så den står her i beredskap om noen av de andre skulle krangle . . 

Nå har jeg altså seks symaskiner - og de er sjelden i bruk,
men jeg har flere vevstoler og de er nesten daglig i bruk!
Skulle gjerne ha vevd på flere hver dag, men det godt å kunne variere.

Kukkoladräll. endelig . . .

Har hatt så lyst til å sette opp ei renning med kukkoladräll etter at jeg så teknikken på Vävrundan i Sjuherad i 2016.
Nå har jeg klipt ned vaffelveven og hovla om renninga til kukkola som er en jämtlandsdräll eller halvdreiel som vi trolig vil si her til lands.

Jeg hadde 330 tråder med bomull 12/3 og bruker 35-skei med 2 tråder i tinn.
Det ser ut til å passe bra til pute eller løper som blir ca 45 cm bred.
Innslaget her er plantefarga ullgarn i flere nyanser.

Det er trivelig å veve og jeg har allerede planer om å sette opp ei grovere renning og slå inn med filler. 
Kan tenke meg både matte og pute med filleinnslag.

Oppskrifta fant jeg under Månadens väv i https://www.riksvav.se/
Blir du med i RIKSVÂVARNA får du tilgang til medlemssiden og mange årganger av Månadens väv.

Medlemsbladet Solvögat kommer 4 ganger i året og har oppskrifter og interessante artikler. 

Gammelt fargepulver på baklukesalg

Utrolig hva noen kan finne når andre putter bilen full og åpner bakluka i fellesskap.
Det opplevde jeg i Rauland på lørdag.

Jeg solgte honning og fillematter. 

Ettersom været var som det ofte er midt i september, så måtte vi røre på oss for å holde varmen.

Det var da jeg fant ei som solgte gammeldagse poser med fargepulver.

Sammen med fargeposene var det ei mappe med fargekart og råd om hvordan butikken skulle oppbevare fargestoffet .  .

Trolig var dette forløperen til Dylonfargene på små metallbokser som jeg vokste opp med.

Ettersom jeg er i fargemodus etter det supre fargekurset jeg opplevde på sommerkurs i Rauland i sommer, så passa dette perfekt.


1 pakke løses opp i kokende vann og tilsettes kaldt vann til riktig mengde i forhold til stoff (1/4 - 1/2 kg stoff) Et par ss salt og nær kokepunktet i 3/4 time.

Jeg har tenkt å farge kvitt sengetøy til å veve av, og fortsette med å farge kvitt bomullsgarn til renning og innslag.

Har enda mange kilo med mercerisert bomull 12/3.

Kjøpte noen nøster med bomullsgarn også til 5 kr pr stk - som også kan farges .  .

Må bare bli ferdig med å slynge og tappe honning - først .  .

Renning på nygammelvev

Jeg fikk spørsmål om å veve ei "gammeldags" matte med smale striper i mange farger.
 Den skal være lang og erstatte ei gammel matte som er utslitt.
På bilde ser jeg at renninga er tettere og fillene tynnere enn det jeg pleier å veve.

Finner frem ei 40-skei og regner ut at jeg må ha minst 330 tråder for å få ca 80 cm bredde på matta.

Ble til at jeg laga ei 25 meter lang renning som veidde nesten 3 kg. 
Jeg har heldigvis et lager av bomullsgarn 12/6 som passer til matterenning.

Sveipekammen ble festa på veven.
Skillepinnene ble lagt i skillet og bukta på renninga ble festa til garnbomkjeppen bak i riktig bredde.

Renninga ligger på på en plastpose over sveipeskeia - og jeg brukte 15 minutter på å legge renslene i mellomrommene.
Jeg har rent med 4 tråder og legger rensler på 8 tråder i annet hvert mellomrom.


Frem med den hjemmelaga pådragningsknekten og to Farrisflasker som blir hengt opp i S-kroker til hver sin renningshalvdel.

Det tar litt tid å sveipe på 25 meter renning, og jeg er takknemlig for at gubben har skrudd et slags håndtak på garnbommhjulet.
Hjulet har knotter som er håpløse å dra rundt med tyngde på renninga.

Har sett flere vever med slike knotter på hjulet. Det er greit når en skal dra frem renninga, men håpløst når en skal sveipe renninga på veven.

Heldigvis var gubben hjemme og vi fant en del av et gammelt redskap som passa bra til håndtak på hjulet.

DA gikk alt så meget bedre . .  .

Sette sammen gammel vevstol

Det skulle ikke skje, men så kom det enda en gammel vevstol til gards.
Den hadde vært i slekta. Både mor og bestemor til gubben har vevd fillematter på den.
Det er ikke plass på vevstua så den havna på et rom i kjelleren etter en grundig grønnsåpevask og en dag ute i sola.

Det er alltid spennende å utfordre meg selv til å finne ut hvordan en vev skal settes sammen.
Ble alle deler med på lasset? - og hva slags type vev er det?

Vanligvis er det greit å være to når en skal sette sammen en vevstol. Sidestykkene kan lett falle og treffe hode, rygg eller skuldre.
Jeg oppdaga snart at dette var en vev med korte sidevanger og med hull som viste at slagbommen skal festes i nedre kant på sidestykkene.

Jeg la delene utover og satte et sidestykke mot en vegg.
Så lette jeg etter tegn på de delene som skal inn i sidestykkene. Viktig med slike hjemmelaga vever at riktige deler kommer på rett plass - og at de vendes slik at tallene kommer mot hverandre.
Det bunnstykket som trøene skal festes til er vanligvis i bakre kant, nede.Tallene står bare på ett sidestykke.

Jeg finner TO STREKER både på bunnstokken og sidestykke og vet da hvordan de skal føyes sammen:
 - slik at de to strekene vises mot hverandre.

Det er altfor lett å bli ivrig og sette sammen delene slik en tror - og så oppdager en at det går fryktelig tregt og begynner å banke på plass.
Neste post blir bunnstokken foran. Lett å finne  da det var to hull i sidestykket og to tapper i bunnstykket. 
Jeg setter det inn slik at den ene streken på bunnstokken kommer mot streken på sidestykket.

Slik settes strekkbom og brystbom inn også. Brystbommen har en V rissa inn.

Disse delene med lange tapper setter en  forsiktig inn - uten at de presses på plass. Knebom, garnbom og tøybom har kortere tapper og må inn før en setter kilene i på utsida.


På denne veven kan garnbommen settes inn til slutt, da den har et løst sidestykke som presser den på plass.

Treverket må være helt tørt før en setter sammen veven. 

Det er bedre å lirke og rugge på delene for at de skal gli på plass - enn å slå.


Potetmel kan være et godt hjelpemiddel. Jeg fyller litt på ei sprøyte og spruter inn der det går trått.


Ei lita slegge i tre eller plast i kølla er å foretrekke fremfor en vanlig hammer. 

 På denne veven er det ikke mulig å bruke kontramarsj. Det fulgte med to nydelige trinser i tre, og da er det bare å prøve.

Sveipa på ei renning jeg hadde liggende og glemte hvor trøblete det kan være med trinser og smal renning.
Men det finnes løsninger .  . .

Slakter dongeribukser

bruker kniv på lommene

Fikk en ladning slitne dongeribukser  og gjør de klare for veving.
Jeg klipper bort sømmer og linning, og så skjærer jeg av baklommene. 
Liker den mørke nyansen som kommer frem der lommene satt.


Så er de klare for skjærebrett, linjal og rullekniv.

Klipte ned håndklær i vaffelvev

Vevkjerringene har hatt oppe en vaffelvev. Renninga er bomull 12/3 og vi har prøvd oss med innslag av lin, cottolin og flere typer bomull.
Den har vært nedklipt en gang tidligere og jeg ble forskrekka over hvor mye de krympa både i lengde og bredde. 

Nå har jeg brukt bare bomull i innslaget og de  er vevd lengre enn tidligere.
Brunrosa som ligger underst har innslag av mercerisert bomull 4/3.
Den blågrønne har innslag av merc. bomull 12/3, og den siste i oransje/ grønn har innslag av Solberg bomull strikkegarn.
Skal ta mål før jeg vasker.

De stripete håndklærne på bildet under viser hvor mye de krymper i vask med innslag av cottolin.

Oppskrifta er tradisjonell og står i flere vevbøker som er gått ut av produksjon og ligger på nb.no. 
Denne oppskrifta har toskaft i tillegg til vaffelbindinga.
Toskaften er til opplegg i kantene, men jeg har prøvd det og synes de blir finere med opplegg av tynnere innslag i kantene.
Oppskrifta jeg brukte finner du HER. http://vevogsnikksnakk.blogspot.com/2017/05/vaffelvev-til-handduker.html

Panama på kypertrenning

Hadde ikke tenkt på det før at en kan veve panama på kypertrenning ved å trø 1 og 3 trøe - eller 2 og 4 trøe annenhver gang.

Dette er ei smal prøverenning og her må alle midler brukes for å få frem en renningseffekt.

Her er innslaget grønt strenggarn.

Det mørke innslaget på siste bildet er dobbelt kjøpestrenggarn i mørk blått.

Øverste delen er panama og nederste delen er kypert på toskaftbunn. Jeg brukte to omganger toskaft i mellom kypertinnslagene.

TEnker jeg klipper ned denne renninga for å se hvordan kvaliteten blir og om fargeeffekten i renninga vises.

Hovla om farga renning

Har sveipa på ei ny farga renning som jeg hovla i jämtlandsdräll først. 
Ei litt innvikla hovling som hadde flere feil og som ble kutta ganske raskt.



Har hovla om til kypert og vevd en enkel, smal løper med innslag av strenggarn som jeg laga fra eget garnlager.
Jeg må nok innse at for å få frem den flammefarga renninga, så må jeg ha tettere renning. Her har jeg 60-skei til bomull12/3. 

Løperen skal ha frynser - og der vil flammegarnet komme til sin rett  .  . .

Hagen har ikke tørka helt ut . . .

Humle

Sol og varme i mange uker gir brunsvidde plener og jorder. Mange planter visner helt ned om en ikke vanner hver dag.

Humleplanten visner ned hver høst, men  den kommer opp med mange stilker og slynger seg metervis over vegger og oppbindinger.
I år blomstrer den svært tidlig. Mange høster blomstene og bruker de til ølbrygging.

I den brunsvidde plena er det noen grønne lyspunkter.
Det er de sortene en ikke liker så godt: groblad og høymole.
På 10 minutter greidde jeg nesten å fylle ei stor bøtte med dette utmerkede hjelpemiddelet.
Fiskars ugrasklype dro opp planten med røtter - og var jeg heldig slapp jeg å bøye den skrale ryggen i varmen.
Et supert redskap!


Vi har stort sett stauder i hagen.
De er godt etablerte og har rotsystem som går i dybden og finner noe vann. 

Vi var på ferie ei uke og ingen vannet blomster.
Potteplantene sto på skyggefulle plasser og hageplantene hadde fått våte aviser ved røttene og skyggeplater som skåna rotenden. 
To squashplanter sto i undervannsbed og hadde digre frukter etter ei uke alene i sola.
Blomstene er fantastisk vakre og biene finner både pollen og nektar her.


Vevstolen har fått tak og slyngplanter med røde blomster. Det er blomsterbønne som setter digre frøkapsler.
De vokser nesten like raskt som humleplanten, men er ettårige.