David har fått renning på

Cottolinrenning på ca 6 meter og 38 cm bredde ble sveipa på veven. Jeg brukte ei oppskrift fra boka NYA VÄVAR som vävmagasinet har gitt ut.
Etter oppskrifta til gjestehåndkle skulle det vært 10 tråder pr cm, men ettersom skeia som fulgte med var ei 40-skei ble det 8 tråder pr cm.

Det eneste  jeg har å utsette på David er at han bare kan ha skeier som er 90 cm eller mindre.

 Veven har 8 skaft med 100 hovler pr skaft. Alt av snorer fulgte med + ei 40-skei.

Hovlene mellom øvre og nedre skaft er stramme og lette å tre.
Slagbommen er slik utforma at skeia kan stå på skrå. Det gikk raskt å tre i skeia også.

Hovedgrunnen til at jeg kjøpte denne veven var den enkle nedknyttinga.
Hver trøe har en rekke skruer på ene siden.
Snora som kommer ovenfra er målt til riktig lengde og siste løkka skal trees inn på skruen på riktig trøe. Det er så enkelt og går så raskt at en kan skifte nedknytting hver dag om en har lyst.
Nedknytting er det jeg vanligvis gruer mest til. Å sitte krumbøyd under veven og være redd for at en ikke kommer opp og ut igjen .  .
Da er det bare å veve så mye jeg orker !!

David fra Louet er på plass

Det første en legger merke til med veven er det lekre treverket. Det er lyst og glatt.

Jeg starta på monteringa i går og nå er vidunderet klart med renning på.

Bakre delen med garnbommen kan en løsne og slå inn slik at veven tar mindre plass når den ikke er i bruk.

Ei renning i cottolin dukka frem fra glemselen. Jeg hadde satt opp for lang renning en gang og klipte den ned, heldigvis med skillet inntakt.

Nå ble jeg litt i villrede.
Vanligvis er det bukt i den enden som skal inn på garnbommen. Her var løse knuter. 
Da var den innebygde sveipebommen god å bruke.
Jeg tredde  renninga på - bak skillepinnene i noenlunde riktig bredde.
Så laga jeg nye faste knuter ytterst i hver trådbunt og tredde garnbomkjeppen inni.

Dette ble bra. 
Jeg hadde sett Jane Stafford sette renning på en lignende vev og var spent på om hennes enkle metode virkelig fungerte. Filmen er lang, men det er en nytelse å se hvor rolig og sikker hun er når hun demonstrerer påsveiping.
Det funka virkelig for meg også!
Jeg brukte nok litt lenger tid, men det gikk som en drøm - uten noen hjelpemidler.

På andre vever bruker jeg pådragningsknekt og tyngde på renningsfletta.
Her gjorde jeg som Jane Stafford:  - jeg stramma renninga godt mot den innebygde sveipekammen og lot renninga henge på fremsida av veven mens jeg dro den på garnbommen.

Bytter ut gammel vev med ny fra Louet.

Så kom endelig veven jeg bestilte fra Spinnvillt i Oslo.
Den gamle veven ble skyssa ut med trillebår og fikk plass på vevlageret sammen vevfiller og en gammel vev fra Tuddal.
Det var litt vemodig. Dette var den første veven jeg kjøpte da jeg bodde i Trondhjem  midt på 1970-tallet.
Den ble kjørt hjem på taket av ei VW- boble. 
Veven er ikke stor, men  ble mye brukt under krigen da de vevde sengetøy på den.

Den nye veven ble pakka ut. Det var uendelig mange deler og skruer. Heldigvis tok jeg bilde. 
Da jeg var nesten ferdig med monteringa så mangla det en del.
Jeg lette høyt og lavt og la meg med tanken at jeg grudde for å melde fra om at en del mangla i forsendelsen.
Neste dag kom jeg på bildet jeg hadde tatt - og der så jeg delen jeg savna.
Den lå under en liten kommode . . 

Det fulgte med gode verktøy og jeg satte sammen veven uten hjelp!
Jeg gjorde en monteringsfeil underveis, men oppdaga det raskt og fikk retta opp.
Det var gode fargebilder i monteringshefte - noe som var viktig fordi min engelsk er svært mangelfull.

Dette kalles en Jackloom og virker svært enkel og bruke. 
Jeg er spent på om den virkelig funker så godt som jeg har sett på youtube når Kelly demonstrerer.

Det vil vise seg. Jeg har ei ferdig renning som skal på i morgen.

Handweaver's pattern book

Var litt lei meg i går fordi vevboka jeg hadde bestilt ikke kom før helga.
 Da jeg gikk de 600 meterne til postkassa i morges for å hente avisa ble overraskelsen stor. Det lå bokpakke sammen avisa.

Boka har så nydelige farger på forsida og er så lekker inni at jeg gleder meg til å sette meg ned i sola og bla i den.
Boka er ganske tung og ligger stødig på den oppslåtte sida. Det er nyttig ved hovling og når en skal sitte under veven å knytte ned til trøene.
Den er hefta sammen med en kraftig spiral.

Nå blir det maratonveving for å få tømt en vevstol, så jeg får prøve meg på noen av de spennende mønstrene.

Jeg er langt fra stø i engelsk, men mye av vevspråket er ganske likt med vårt system, så jeg skal nok få nytte av boka.
Sidene består av vevdiagram og gode bilder. Engesken er s¨dårlig at jeg måtte google pattern - nå vet jeg at det betyr oppskrift . .  . .
Dette blir stas !!

Når jaretrådene ikke bindes av innslaget

1. Av og til er det slik at den ytterste renningstråden ikke bindes av innslaget.

Når vi vever kypert er det lurt å hovle første tråd i høyre side på skaft 4 og siste tråd på skaft 1.
Da vil ytterste tråd bindes på begge kantene når du skytler inn fra høyre på trøe 1.
Om du ikke har hovla slik og den ytterste renningstråden ikke bindes i ene siden, kan du kutte innslagstråden, feste den og send inn skyttelen fra den andre kanten.

2. Når vi vever gåsøye, ringvend, diamantkypert vil det alltid bli slik at trådene bindes i ei side og ikke i den andre. Når du trør 1-2-3-4 blir det løs yttertråd i ei side. Når du trør 4-3-2-1 blir yttertråden løs i andre sida.

Da er løsninga FLYTENDE YTTERTRÅD i begge sider.

Da lar vi yttertråden i hver side gå uten å bli tredd i hovel.

Når vi trør ned ei trøe vil yttertrådene da bli liggende midt i skillet - på hver side.

Du skal la skyttelen gå OVER denne tråden når du skyver skyttelen inn i skillet. Når skyttelen går UT av skillet skal den gå UNDER yttertråden (som ligger midt i skillet.)

Du trør ned neste trøe og gjentar: la skyttelen gå OVER yttertråden når du skyver skyttelen inn i skillet. Når skyttelen går UT av skillet skal den gå UNDER yttertråden.

Det er litt trøblete i starten, men overstyrer hodet etter ei stund. Da går det automatisk.

Reparere gammel fillematte

Har noen gamle matter som lå på loftet og som har rakna i kantene.
Frynsene er slitt av, men den kan repareres:

- klipte av alle de gamle knutene og dro ut de fremste innslagene slik at jeg hadde minst 6 cm av renninga.
- knytta ny rad med perleknuter - 4 tråder i hver knute.


Jeg glatta ut et par av fillene og målte bredden på de utslitte fillestrimlene. Den ene var 2 cm og den andre 2,5 cm.

Renninga var tett- 9 tråder på 2 cm. Da har det vært brukt 45-skei eller muligens 40-skei.
Mattene er  tynne og de ligger urolig på gulvet, men de er lette og greie å vaske og riste fri for rusk.
Det er ikke lenge siden jeg vevde ei slik matte på bestilling. Den skulle erstatte ei gammel matte som lå i en lang gang.


En kan også lage en oppleggskant etter å reparert og laga en knytterad.

Finsk inspirerte matter

I  Norge er det vanlig å bruke 30/10-skei når en vever matter med bomull 12/6 som renning.
Tidligere var det ganske vanlig med finere skei - gjerne 40-skei, men da ble renninga ganske synlig over filleinnslagene.

I Finland er det annerledes. Der bruker de grovere skei, gjerne 20-skei eller de trer anna hver tråd i ei 30-skei. Da blir det bare 15 renningstråder på 10 cm og renningstrådene blirmer eller mindre dekt av innslaget.

Jeg har  et par "finske" matter i veven nå.Da har jeg tredd 2 tråder med 12/6 i hovel og anna hver tinn i 30-skei.

Jeg har brukt kypertbinding her.

Fattigmannsdreiel og byggkorndreiel

Hadde hørt begrepene før, men har aldri vevd. Forbinder det med håndklær og duker i tynt garn - og det er ikke helt mi greie.

Så fant jeg svenske vevnader i sålldräll og droppdräll som så spennende ut. De var vevd i  grovere garn og sprekere farger og jeg fikk lyst til å prøve.

Jeg har nå lært at sålldräll og fattigmannsdreiel er det samme, 
droppdräll og byggkornsdreiel er det samme.
Vi har satt opp ei fargerik renning i fattigmannsdreiel på vevstua. 
Nå er den klar og vi kan se hvordan mønster og farger spiller mot hverandre.

Enkelte plasser møter innslagsfargen renningsfargen - andre steder får vi fargekollisjoner.

Denne dreielen består av ett toskaftparti og et panamaparti. Det er tydelig å se når det er ulik farge i renning og innslag.

Dette er ei smal renning tilpassa et nybegynnerkurs. Det var litt utfordrende for ferskinger å tre i hovler etter partivis hovling, men det gikk!

Så var det byggkornsdreiel. 
Det var tema i siste Vävmagasinet.

Marie E Bjersing hadde lagt ut noen bilder og oppskrifter som var fristende å prøve. 
Jeg satte opp en smal prøvevev i bomull 12/3 og slo inn med tykt og tynt garn i ulike farger.
Spennende å prøve med noe helt nytt. 
Det ble ganske ulikt Marie Bjersing sin prøve 
som var vevd i tynneste lin. . 
Hovlinga var lik, men uttrykket ble helt ulikt. 

Jeg skal fortsette med denne prøven og prøve å få ett noenlunde likt uttrykk.


Vladka Cepàkova har hatt innlegg på fb-sida VEVING om huck Lace  som skal være det engelske navnet på byggkorndreiel. 

Søk på navnet henne eller besøk fb-sida hennes.

Hun har virkelig taket på denne teknikken og bruker den på mange spennende måter.

All grunn til å besøke fb-sida hennes. Hun er en inspirerende vever . . 

Svevende veksler - et nyttig tips i boka DAMASKVEV

Har ikke tenkt å veve damask, men da jeg bladde i boka DAMASKVEV av Anne E Nygård fant jeg at den var full av nyttige tips som passer i de fleste vevstoler.
Noen tips og fremgangsmåter har jeg hørt om før og glemt, andre var nye.
Boka er lettlest og har mange fine og beskrivende bilder.
Anbefales !!

Bildet er lånt fra boka VEVING av Solveig O Teigen

Ett av tipsene var bruken av svevende veksler.
En veksel henges under hvert av  underskaftene i stedet for å feste de til sidevangen. Snorer fra de svevende vekslene går ned til trøene som vanlig.

Solveig Orstad Teigen beskriver det også i boka si VEVING som kom ut for noen år siden.
Fordelen med denne fremgangsmåten er at en slipper kollisjoner mellom veksler og kontraveksler - noe som er veldig irriterende!


 En annen mulighet - hvis det er plass - er å la både veksler og kontraveksler gå fra samme stang i sidevangen. En trer de da inn slik at annen hver veksel hører til skaftene og annen hver veksel (kontravekselen) hører til kontramarsjen.

Det siste har jeg ikke prøvd, men svevende veksler er greie - særlig til små og gamle vevstoler som ikke har plass til veksler.

Nano SIMkort og erterspirer

Ny telefon kan være ei utfordring, men av og til må en bite i det sure eplet.
Det var ikke prisen eller valg av type som ble problemet.
Jeg fikk ikke åpna den nye telefonen for å legge over det gamle SIMkortet.
Bruksanvisninga viste med pil til en SIMkortholder og etter litt plunder fikk jeg åpna en liten skuff i siden på telefonen.
Problem nr 2 oppsto da jeg forsto at det gamle SIMkortet ikke passa.


Det var for stort!
Etter litt googling skjønte jeg at jeg måtte bestille nytt SIMkort. 
Det kom i dag og hadde ei utformimg som var slik at jeg kunne trykke ut den riktige størrelsen på kortet.
Den minste som jeg skulle ha het nano. Nå ligger nanobrikke på plass og venter på at jeg skal aktivere den hos telenor.




Fikk et tips om å dyrke ertespirer i vinduskarmen.
Gule erter har ligget i en plastbeholder i 10 dager og strutter av grønne vitaminer. Plukker av toppene og putter i munnen eller i salaten.

Flytter vev med kontramarsj

Flytta en vevstol i går. Renning med skillepinner sitter på garnbommen pakka inn i et putetrekk.

Kontramarsjen ble stengt og ingen av snorene ble åpna. Skaft, veksler og trøer henger sammen med den.

De fire skaftene ble knytta for på begge ender både oppe og nede. Vekslene ble knytta sammen og løsna fra sidestykket på veven.
Trøene ble knytta sammen og løsna fra bakstykket.
Bakstykke nede, strekkbom og toppstykke ble skrudd ut fra sidevangene og putta i bilen sammen med brystbommen.
Kontramarsj med skaft, veksler og trøer ble bundet godt sammen og hele pakka fikk plass i bilen.


Vel fremme på den nye vevstua ble vevskroget skrudd sammen. 

Garnbom og stoffbom ble satt på, og kontramarsj med tilbehør ble pakka ut og heist opp i veven.
Veksler og trøer kom på plass.


Dette er en snillfjordvev som er mer enn 40 år gammel. 
Garnbommen er skrudd fast med klosser høyt på sidevangene, så det er lett å komme til bak når en skal knytte ned til trøene.

Stoffbommen er også skrudd fast til sidevangene med lange skruer i klosser.

Veven er ganske spinkel, men den har tålt flere flyttinger og jeg er ganske fornøyd med typen.

Nå er veven på plass og den venter på noen som vil ta tak i renninga som må trees i hovler og skei.
Det er ei smal renning som kan bli kjeleunderlag om en bruker halm, aks, blomsterpinner eller tynne grener som innslag - eller det kan bli grytekluter.
Veven skal brukes på kurs med ferske vevere. Da er det greit med smale renninger som er raske å tre i hovel og skei. Gjør en feil er det ikke så mye som må taes opp og trees på nytt.

Doble spisebrikker

Vi er vanligvis bare to som sitter ved bordet og da er det praktisk med en lang spisebrikke på tvers av bordet.

Har vevd flere slike i rosengang/kypert.

Det er et stykke med kypert i hver side og på midten er det tredd i rosengang.

Det er lin i renninga og tynne fillestrimler som innslag.

Nå slipper jeg å vaske bordet hver gang vi spiser - jeg bare rister av smulene . . 

Lenge leve latskapen!

Rutevev - dobbelvev på enkel renning

Kjært barn har mange navn. . . 

Jeg har feilaktig kalt teknikken taquete for å skille den fra alle de andre typene dobbelvev. 
Innslagsforsterket bindingp er et annet navn. Det er ett renningssystem, men to innslagssystem - slik at inslaget dekker renninga på begge sider.

Det ble laga ei renning på ca 7 meter av grønn bomull 12/2.
Sveipekam ble brukt for å spre renninga ut i riktig bredde før renninga ble overført til vevstolen.
Det er mange måter å knytte frem renninga på til garnbomkjeppen.
Denne gangen brukte vi en som vises i denne videoen.

Den funker bra, men er ikke den raskeste.

Nedknytting til veksler og trøer tok tid, men nå er vi i gang med veving.

Hun som tredde hovler og skje gjorde en helt feilfri jobb og det var nydelig å kunne prøveveve og se at mønsteret stemte på en prikk. Ingen kryssende snorer eller tråder.

Renninga er skarp grønn og innslaget er bomull i to grønnfarger. 

Det ble så vellykka !!

Dette var 6. kursdagen og vi vever  på ei av de renningene vi satte opp på 1. kursdagen.

Askeladden vevstue

Vev med trinser kan være noe herk. Det er vanskelig å balansere hester, trinser og snorer riktig slik at en slipper å veve med skaft som spriker i alle retninger.
Det er mer arbeidskrevende å knytte ned til en vev med kontramarsj, men den er så mye støere å veve på.

Vi har klipt ned en krokbragdvev på vevstua. 
Det tar tid og krever mye garn, men her blir det både puter og veggteppe.

Det er artig å veve og en kan slå inn med restegarn og komponere egne mønstre.

Ingen vevnader trenger å bli lik andre og overraskelsen blir ofte stor når en ruller ut innholdet på stoffbommen.

Så er det monteringa som gjenstår . . 

Kjempelange, smale fillestrimler

Jeg ser enden på renninga og vil veve ferdig og klippe ned i dag.
Fant frem et dynetrekk med spennende mønster i syke farger.
Når vevinga skal gå raskt  bruker jeg supermetoden som kan lage ei kjempelang strimmel av hele dynetrekket.
Bretta det sammen - men slik at en kortende lå utafor brettene.

Skar gjennom de bretta stoffene, men ikke ut i den kanten der endestykket var.

Da et passe stort stykke var delt opp, bretta jeg ut kortenden eller bukta som lå uten oppskjæring.

Nå skjærer jeg eller klipper på skrå det stykket som ikke er strimlet.

Vanskelig å forklare dette, men det er et eksempel her
Har prøvd å vise det før.

Noen velger å sy sammen strimlender, men dette går mye raskere!

Det ble flere slike nøster og langbrikken ble ferdig på ganske kort tid.

Det er et mønster med kypert i sidene og rosengang i midtpartiet.
Renninga er lin og tettheten er 5 tråder pr cm. Fillene er ca 1 cm brede.

Vever spisebrikker

Jeg har ei linrenning som jeg ikke greier å bli ferdig med.
Den er hovla på 4 skaft med kypert på sidene og rosengang i midten.
Det er knytta ned både til toskaft og batavia.

Nå ser det ut til at jeg har funnet det rette innslaget som går raskt å veve og som blir bra til spisebrikker.
Vi er vanligvis bare to til bords, og jeg savner en lang brikke som går på tvers av bordet slik at vi sitter ved hver vår ende.
Den blir noe over en meter lang og det kan hende at jeg vever to stykker.

Får se hvor langt jeg rekker med stoffet jeg har funnet frem. Jeg veidde ei gardinlengde til 200 g - så da får jeg se hvor langt jeg kommer med ei lengde.

Det er gamle kjøkkengardiner men påtrykte bilder av frukt og redskaper. 

Jeg bretter ei gardin i 4 og skjærer smale strimler på max en cm bredde.
I endene lager jeg lange spisser.
Da blir ikke skjøtene synlige og de ligger så godt om hverandre at de tåler en tur i vaskemaskin.

Sållvev til kluter - eller er det fattigmannsdreiel?

Fattigmannsdreiel?

Vi har laga ei fargerik renning av cottolin 22/2.
Vet ikke noe norsk navn på denne rute teknikken som er en blanding av lerret og panama, men det kan hede at det kalles fattigmannsdreiel . . 
I Sverige kalles den sållvev eller sålldräll.

Jeg fant en beskrivelse i ei svensk vevbok og gjorde den om slik at den kan passe til en fargerik klutevev.

Meninga er å slå inn med samme farger som i renninga. Da kan vi se hvordan fargene i renning og innslag påvirker hverandre.

I beskrivelsen til hånduker det brukt 10 tråder på cm, men vi vil prøve oss med ei 45-skei - så da blir dette en litt løsere vev.

Tror det kan være lurt da jeg vet at cottolin kryper mye.

Foreløpig har vi ikke kommet lenger enn til å dra renninga på veven.
Dette er en gammel vev der det var brukt hyssing i alle snorer og knuter.

Vi har kjøpt en pakke med "texsolv" som passer til 4-skaftsvev med kontramarsj. Seljord vev har slike pakker.
Første jobben blir å henge opp skaftene i kontramarsjens vipper.
Dernest må vi tre i hovlene og så i skeia.
Kurset er på 4 timer pr uke og vi merker at TING TAR TID !!


- Renninga ble tredd, vi knytta frem renninga til fremknyttingskjeppen.
- Vi knytta ei snor fra midten av hvert underskaft til overvekslene. 
- Vi knytta  de lange snorene fra midten av vippene til undervekslene (kontravekslene).

Nedknytting til trøene sto for tur.
- 8 snorer fra veksler og underveksler ble festa til snorer fra/til trøene.
 - De lengste snorene fra overvekslene ble knytta ned til trøene etter de fylte rutene i koblingsskjema. Det ble to lange snorer til hver trøe.
 - De korte snorene fra undervekslene ble knytta ned etter de blanke rutene i koblingskjema.


Vi retta opp noen småfeil og så var veven klar.
Her har innslagsgarnet samme fargeskala som renninga.

Spennende å se hvordan de ulike fargene blir når de blir kombinert med andre farger.
Skal lage et nytt innlegg med flere bilder.