Ny renning på trinsevev

 

Veven er renska for den forrige renninga og jeg har ei ny renning klar.

På husflidskole og kurs lærer vi å ta bort skaft, hovler og veksler før vi starter på ny renning.

Det tar unødvendig mye tid.

Jeg knytter sammen overskaft og underskaft og legger de sammen trinsestokk med trinser og hester ned  over veksler/trøer.

Da har jeg åpen vev og er klar for å sveipe på ny renning.

På neste bilde har jeg satt inn skillepinner og festa renningsbukta til garnbomkjepp i bakkant.

Denne kjeppen er knytta til den faste garnbomkjeppen med snor i ytterkantene. Da kan jeg flytte renninga lett over hele bredden.

Den hjemmesnekra sveipekammen er festa til brystbommen. Over ligger et tøystykke for at renninga ikke skal smette ned i spikerraden. Renninga er stramma med et lodd/vannflaske og jeg er klar til å spre renninga ut over kammen - med riktig avstand.

Dette tok to minutter og MYE raskere enn om jeg brukte sveipeskei og skeikrok!!

Strikk mellom spikrene hindrer renninga i å flytte seg når jeg begynner å dra renninga på.

Mors gamle puff fylt med renningsfletta og et par lass med stoffrester er pådragningshjelp denne gangen.

Ved siden av puffen står en liten pall som er super å ha på vevstua. Den er grei å sitte på når en skal jobbe under veven. Den er også fin å stå på når en må gjøre noe øverst på de store vevene.

Dette er ei kort og smal renning som skal brukes til å veve sniljebånd. 

Det er 80 tråder som skal bli ca 50 cm bred. 

Regner med å bruke 60-skei og tre 6 tråder i hver tinn før jeg hopper over 2,5 cm og trer nye 6 tråder i 6 åpenrom mellom tinnene.

Når renninga er fremme til veven, blir to vannflasker tyngde siste biten.

Renniga blir så klipt opp i bukta og er klar for å bli tredd i hovler.

Muligheter med trinsevev.

Jeg hadde renning på alle vevene mine, men hadde fryktelig lyst til å prøve ut et rosengangsmønster jeg hadde sett. 
På vevstua hadde jeg plass til en gammel minivev som fikk renning og den ble tredd i V. = rosenganghovling.

Da kontramarsj ble vanlig, danka den ut trinseveven - som havna på loftet eller kanskje den fikk tilpassa en kontramarsj.

Symmetri og likevekt er alfa og omega for å få en trinsevev til å fungere. 
Ei passe bred renning er god hjelp - smal renning kan være en   tålmodighetsprøve. 

På bildene har to hester kollidert. 

Snorene ble forlenga og tommestokken sørga for at alle avstander var like. 

Veven fungerte etter hvert bra, men det var flere justeringer som måtte til.

Ofte er det slik at vekslene fester seg i hverandre. De sklir langs festestanga. 

Da kan det være lurt å samle de med klesklyper.

Snora fra underskaft til veksler må være på midten og må ofte justeres underveis. Snorene fra hestene til overskaftene må også ofte justeres.

Etter hver fikk jeg et skille som var ganske suverent! 

Det gikk etter hver opp for meg at:
 Trinsevev og tangentvev  kan ha samme system: 

-  kobling fra 1. skaft til 1. trøe/tangent 

 - kobling fra 2.skaft til 2. trøe  osv. 

Rosengang og toskaft

 Jeg har sett et rosengangsmønster jeg vil prøve. Fant ut at det var toskaft mellom rosengangsbordene og det gikk ikke så bra med den nedknyttinga jeg hadde på trinseveven med 4 skaft og rosenganghovling. 

Løsninga ble å knytte ned skaftene til hver sin trøe slik at jeg kan dobbeltrø. 

Har vevd 40 cm og det går bra å trø ned to trøer sammen. Da får jeg frem toskaft når jeg trør på 1. og 3. trøe samtidig og trøe 2 og 4 sammen.

Her er Frank Bertheussen sitt rosengangmønster som inspirerte meg.

Etter at jeg fant løsninga med å dobbeltrø, slo det meg at det blir på samme måte som når en vever med tangentvev!

Minivev tatt inn i varmen

Min aller første vev ble kjøpt først på 1970-tallet. Den ble frakta på taket av ei VW-boble.
Inni bilen var en kartong med mange hesper bomullsgarn 20/2 som forrige eier hadde - etter at hun hadde vevd sengetøy på denne lille veven under krigen.
 Nye vever med kontramarsj kom til og denne lille veven ble stua bort på låven, men nå kom den inn i varmen igjen - transportert på trillebår denne gangen.

Jeg laga ei relativt smal renning på 3,5 meter av brunmelert garn som jeg farga i vår og vil prøve ut noen rosengangsborder.

Garnet er bomull 12/3, men jeg legger det dobbelt og vil ha 3 doble tråder pr cm.
Gamle og rare skillepinner med små hull. Jeg har brukt halve skolisser i endene. De er lette å tre i små hull.

Dette er en trinsevev og det er lenge siden jag har satt opp og vevd på slik vev, så jeg har plundra litt.

Bukta på renninga er festa til bomkjeppen bak slik at midten på renninga kommer midt i veven.

På brystbommen er det festa en hjemmelaga sveipekam. Jeg legger et tøystykke over slik at renninga ikke havner i spikerraden.

Så legger jeg ut renninga jevnt i riktig bredde. Dette går ganske raskt og MYE raskere enn å tre i sveipeskei.

Veven er liten og renninga kort. Liten vits i å sette opp pådragningsknekt.
Jeg legger renningsfletta i en passe tung stoffkasse som blir dratt mot veven mens jeg drar på renninga.
Til slutt er det to vannflasker som blir tyngde.

Hovling og treing i skei går greit. Det som er mest håpløst med denne lille veven er nedknyttinga.

Denne gangen gjorde jeg noe jeg har hørt andre gjøre:
- jeg la trøene på bordet og knytta snorene på riktig plass slik de skal være etter nedknyttingsmønster til rosengang.

Denne veven hadde opprinnelig ikke plass til veksler, men jeg festa ei stang til sidevangene. Vekslene er festa på den.
Snører er festa til midten av underskaftene.
Det står igjen å dra 8 snorer fra trøene til vekslene.

Juleløper i bølga kypert

 I Vävmagasinet nr 3 fra 2006 sto oppskrift på ei matte i vågformig kypert. (Tina Ignell)

Jeg ser på den hver høst når jeg blar igjennom mine utallige blader og tenker: - den vil jeg veve en gang.

6 skaft og 6 trøer .  .Det blir mange snorer å binde ned til trøene fra en kontramarsj.

I sommer var jeg så dristig at jeg kjøpte en tangentvev med 8 skaft. 

Jeg har satt opp og vevd ned 3 korte renninger i den veven. Nå var tiden inne til å la meg inspirere til å bruke hovlinga fra Tina Ignell, med cottolin i renninga - til juleløper.

Jeg slår inn med grønn cottolin, men ser at jeg gjerne skulle ha slått inn med lin
og fått ei blankere overflate.

Jeg bruker 8 tråder pr cm og synes det funker bra.

Har sveipa på rød renning

 Dette blir nok en juleløper eller tre. 

Sveipa på 4 m renning og fant et tips om å knyte den avklipte renningsbukta fast til brystbommen når en hovler.

Det går innmari greit og jeg slipper at renningstrådene snurrer seg rundt hverandre og skaper trøbbel underveis i veven.

Fant dette tipset og flere andre på Ashfords video. Ashford - How to put a warp on your table loom - Part 2 - YouTube

Skillepinnene holdes på plass av av to snorer som går fra strekkbom til brystbom - og kommer i rett høyde i en tangentvev.

Honninghuset vevstoge

Vevstua mi er i samme hus som slyngerom for honning og lager for biutstyr.
Lite aktivitet i vevstua om dagen. Det er honning og bier som er prioritert.

Vi har høsta all honningen i 52 bikuber og forer de inn for vinteren med tykk sukkerlake.

 45 kasser med honningtavler står på et oppvarma rom og venter på at jeg skal skrelle av vokslaget som biene har forsegla honningen med. 

Jeg bruker en skrellegaffel for å fjerne vokslaget.

De "nakne" tavlene med lynghonning må en tur gjennom en honningløsner før de settes i honningslynga.

Slynga sentrifugerer honningen ut til kantene og jeg tapper den i bøtter som settes under åpningen i bunnen.

Honningen siles og helles i en røredunk der jeg rører ca 10 minutter morgen og kveld til den får riktig konsistens.

Da tappes honningen på glass eller plastbokser. Den er smøremyk og holder seg slik i årevis om lokket er på slik at det ikke kommer fukt til.

 

Skjerf i fattigmannsdreiel

 Farga et par hesper med mercerisert  bomull 20/2. Det er blankt som silke og jeg tenkte det måtte bli spennende å veve fattigmannsdreiel til skjerf.

Både renning og innslagsgarn er flerfarga og skifter nyanser.

Renninga har 8 tråder pr cm og innslagsgarnet er dobbelspolt.

Renninga var grå i starten, men gikk over til lys rosa. Nå er den rustfarga.

Blir spennende å få det ut av veven. 

Renninga er ikke så lang, så det blir nok bare ett skjerf . . og kanskje en hals med innslag av mohair

To små ryer

 Den smale matterenninga er klipt ned. 

Det ble en løper/spisebrikke som er i bruk hver dag mellom meg og gubben, som sitter på hver vår side av bordet.

Den andre smale matta skal ligge på et lite WC- rom.

Begge har sydd kant med en liten rosebord på hver side av innbrettet.

Den samme roseborden mellom hvert fargebytte.

En blir litt lei av frynser i kanten og det er greit å prøve noe annet.

Nå skal jeg tre renninga på 230 tråder i ei 25-skei og vil få en bredde på ca 90 cm.

Smal matterenning

 Jeg har et lite lager av renninger og fant frem ei med 230 tråder.

Det skal bli ei smal matte og en bordløper. Jeg hovler rosengang og trer i 40-skei.

Fant frem smånøster på fillelageret bruker blå filler til roseborder i brettekanten.

Blir inspirert av Tommy Jonestrand på svenske vevsider. Han er opptatt av at kantene skal være fine og bruker ofte orientalsk flette eller brettekant.

Jeg fortsetter med en løper med innslag av lillamønstede dynetrekk.

Der får roseborden innslag av strenggarn.

Jeg liker denne enkle roseborden og legger den inn mellom fargepartiene.

Når denne løperen er lang nok vil jeg klippe ned og tre om i ei grovere skei, slik at vevnaden blir bredere.

Planen er et større midtparti med neste dynetrekk.

Jeg har bilde og målt første kanten og håper den blir lik i andre enden.

2 liter kirsebær og noen squash i dag. Snart blir de første plommene modne og da blir det fest og/eller løs mage . . 

Fattigmannsdreiel

 Dettte er en teknikk jeg liker godt. En vakker dag skal jeg veve skjerf i sålldräll som er det svenske navnet. Jeg laget et vevdiagram til tangentvev inspirert av boka: Nya vävar av Bjørk/Ignell.

Renninga er Dobbel 20/2 i grønn og blå.

Innslaget på øverste bilde er cottolin.

Bildet under er en prøvelapp med innslag i ulike farger og tykkelser.

Vevdiagrammet jeg bruker er dette:

Ellers så er det tidlig høst med nypoteter og tørking av kantareller.

Potetene har så løst skall at en grov hanske er alt som skal til.
Noen feirer høsten med bare nypoteter og Kviteseidsmør, andre gleder seg til potetgraut - i vår del av verden.

Bedre mønster denne gang

 

Ny renning av dobbel 20/2 knytta på slutten  av skjerfrenninga.

Ville så gjerne få frem effekten av "snurrig sjal" som jeg hadde oppskrift på.

Slo inn først med samme garn som i renninga: anna hver tråd med grønn og blå dobbelspolt 20/2.

Neste bilde har innslag av lintow.

Da har jeg laga en prøvelapp, men vil klippe ned og tre om renninga til sålldräll - fattigmannsdreil.

Knytter ny renning på skjerfveven

 Det var litt jobb med hovlinga til det som skulle bli "snurrig skjerf". De to fargene var så like at mønsteret ikke kom frem.

Laga ei renning i bomull og knytter den på slutten av skjerfrenninga - så vet jeg at jeg ikke trenger rette feil i hovlinga denne gangen. . . 

 Håper at garn og farger passer bedre til mønsteret og at det kommer tydelig frem i det som blir kuter eller gjestehandkle.

Slike  er artige å veve og greie å gi bort!

Før jeg klipper av skjerf-renninga foran, sikrer jeg renninga bak med klips og tape. 

Snurrig skjerf er et mønster i fargeeffekt på 4 skaft og 4 trøer.

Åsa Martinsson presenterte mønsteret i et gammelt v¨vmagasin fra 2006 !!
Jeg har hatt det på "skal gjøre-lista i mange år . .  .

Da jeg klipte ned skjerfrenninga ble det to ganske ulike skjerf.

Frynsesying og vasking må til før en ser hvordan de tar seg ut.
De blir nok med på ei forsending til Ukraina i oktober - sammen med skjerf jeg vevde sist vinter.

Askaladden vevstoge er historie

 I dag høsta vi ned renninger og vevnader på vevstua der vi har holdt til, i mer enn 10 år.
Litt vemodig, men alt har sin tid.

Jeg hadde to filleryer på tøybommen på den ene veven og tok vare på renningene på de tre andre.

Litt uvanlig jobb med å sveipe nedklipt renning på vev her hjemme.

Jeg knytta sammen 4 og 4 tråder ved skillet der vi klipte av og festa den nye bukta på garnbomkjeppen. Det ble en del kluss med påsveipinga, men nå har jeg hovla og er i gang med å tre i skeia.

Blir rart å veve matter igjen!

Lenge siden jeg har knytta mattefrynser, men det sitter i fingrene.

Denne matta er litt for rosa etter min smak, men det var de fillene vi hadde på vevstua.

Kluter i rosettvev

 

Artig å veve rosettmønster.

Den blå renninga har fått et lite parti med grønt og det er spennende å se hvordan de ulike fargene på innslagsgarnet forandrer seg på de to renningsfargene.

Renninga er gammelt bomullsgarn 20/2 som går dobbelt i hovel og 4dobbelt i tinn - slik at det blir16 tråder pr cm.

Innslaget er restegarn. Noe er 20/2 og noe er 16/2 og jeg har nøsta sammen 3 tråder.

Garnet er fra Solberg og det kosta i sin tid 3 kroner og 18 øre for ei hespe på 200 gram.

Rosettmønsteret er sammensatt av toskaft og panama.

Det ser en tydelig i nedknyttingsruta.
De fire  første skaftene har toskaft i starten og panama i de 4 siste feltene.

På de fire neste skaftene er det omvendt.