Enkel vaffel

Jeg har kommet inn i riktig trøingsmodus og det går greit å veve feilfritt - når jeg har hodet med meg og lar skiløperene i Falun gå sitt eget løp.g.

Det har blitt to kluter med noen cm toskaft mellom til oppleggskant. 

Det lignet ikke på vaffelmønster i veven, men nå er klutene tatt ut av veven, falt opp i kanten og ligger på vaskerommet for å få en omgang i vaskemaskina. 

Den ene kluten er vevd løst, med noen fargeinnslag av lin.
Den andre har tettere innslag av cottolin.

Det blir spennende å se hvordan kluten blir etter vask.

Resteryer og rosa brøddeig.

Dagene går til å veve ned ei kvit matterenning. Jeg har tatt fatt på gamle fillenøster og rester fra tidligere fillevever.

 Jeg liker ikke å kaste, og nå får jeg brukt opp matterenninga som har stått ei stund og fillerestene som tar opp plass.


Renninga er litt over en meter bred og er tredd i panama. Er ferdig med ei rye på ca 2, 70 m og er i gang med nummer to. Den første ble i et parti gul/kvitt og et parti brun/beige.


I dag starta jeg med ei rye i grå nyanser.

Første partiet ble 30 cm, så får jeg gruble på fortsettelsen etter at jentene har gått VM i Falun i et forrykende snøvær.

Heldigvis ble det gull på Sverige.


Brøddeigen bærer også preg av at jeg ikke liker å kaste. Rødbetsaft som var i glasset etter at rødbetene var spist, havna i deigen . . . .

Sniljer med mixersnurr.

Fikk et spørsmål om jeg snodde strimlene når jeg vevde med sniljefloss. 
Det gjorde jeg da jeg vevde golvteppe. Blir spennende å se hvor stor forskjell det ble på puta der jeg la inn sniljene usnodd og i rya der jeg snurra strimlene.


Jeg har en god del med jarekanter av ulik kvalitet liggende. Tenkte jeg ville prøve å snurre disse med en mixer. 

Det gikk som en drøm, og jarekantene ble finere i veven. Kommer bilde av den rya senere.



Mer om sniljefloss HER og HER 




 Her er jarekant med og uten snurr.

Vår i lufta

Sola var så pass varm i verandakroken i dag at jeg tok med noen nøster med jarekanter ut i frisk luft.

De har et kobbel kvite renningstråder som må nøstes av før bruk. 

Det er arbeid som støver og fint å gjøre utadørs.

Det er stor variasjon i luggen på jarekantene. De kommer fra et pleddveveri i Vestfold som stengte dørene for minst 10 år siden. 

Det blir fine og lodne ryer av dette som innslag, men litt vanskelig å få de pene

Det ble såpass varmt at det ene plagget etter det andre gled av og jeg måtte inn etter både vann og en niveaboks.

Er ikke sikker på om tidlig februarsol gir farge, men en kan håpe.

Før jeg gikk ut avslutta jeg første prøve på sniljeflossveven.

Første prøven blir ei pute.

Jeg starta påen ny rye med snodde stimler/sniljer og med tyngre/tykkere innslag mellom sniljene.

Er spent på om denne snoingen på spoleapparatet er verd arbeidet. 

Sniljefloss

Da har jeg lært at teknikken trolig heter Sniljefloss. 
Jeg har vevd en liten halvmeter og slår inn 3 omganger med flerlagt ullgarn mellom flossremsene.
Kan hende skulle jeg ha slått inn noe tykkere og stivere hvis det skal bli ei rye til gulvet.

Jeg googla sniljefloss , og fant denne annonsen som sto i juleheftet JOL I TELEMARK fra 1936:

Else Kjeldal, Lunde st., Telemark. Nytte- og kunstvev.
 I nyttevev fær elevane upplæring i: Ullvevnader til dress- og kjolety, dubbeltvevingar til pledd og ullteppe, dreiel, damask, flensvevnad, krokbragd, krabbasnor, russvev, sniljefloss, Telemarksteppe, dragrustning, rosebragd, nordlandsåklæde, synbragd, møbelty m.m. 
I knustvev: Åklæde, bilætvev, floss og transparang. Kursa byrjar 15. januar 1937

Frynseveven del 2 i startgropa

Ferdig med første del av restegarnsveven som nå får navnet Frynsevev. 
Jeg fikk plass til de 12 metrene renning på tøybommen uten noe nedklippin underveis. Nå sitter jeg med mange store frynsenøster og er spent på hvordan dette skal bli.

Starta med i slutten av januar. Renninga er bomull 12/3 og innslag er sammennøsta restegarn av ulik kvalitet.

Jeg tredde 8 tråder i hver 12.tinn i ei 40-skei. Skeia bærer preg av at det var ei tøff behandling.

Jeg klipte opp i mellomrommene og starer opp i morgen med å veve FRYNSERYE.
 

 Voss husflidslag har laga en beskrivelse som finnes HER

 Jeg var så stolt av at søndagens vannbakkels ble så bra. Det jeg ikke tenkte på da jeg fylte bakkelsene med krem, var at deigen var uten sukker. 
Da bør fylla være søt.
Jeg knuste pulverkaffe i en del av kremen og vanilje i resten.

I kveld har jeg lagt i en relativt søt sjokolade mossè og er spent på hvordan det smaker.

Julestjerne, vannbakkels og treing i to vever

 Julestjerna er i grunnen ganske fin uten de grønne bladene også. 

Jeg tok den med ut for å kaste den, men så ble den med inn igjen.

Det to andre vevstolene på vevstua er i treingsfasen. En har svart ryerenning og er hovla i rosebragdmønster. 
Da vi skulle tre i skeia gikk det ganske tregt og med flere feil. 
Helt til vi fant ut at vi kunne lime kvit frysetape på skeia.

Svarte renningstråder i mørke tinder og mørkt treverk er ganske kinkig selv om en har godt lys.


Etter teipinga gikk alt så meget bedre. 
Neste gang står nedknytting og prøveveving for tur.


I en annen vev trees det til vaffelvev 
 med cottolinrenning.


Her skal trådene gå i 40-skei med to tråder i hvert mellomrom.

Her prøvde jeg den nylaga "spikermatta" på nytt, og den fungerte bra denne gangen også.
Jeg spente den fast med skrutvinger på brystbommen da vi sveipa renninga på veven.
Det er ei forenkla sveipskei som jeg så avbilda på fb-sida "Vävspolen".
Artig å prøve. Det er 2,5 cm mellom hver spiker.
Poenget med sveipskei er jo å spre renninga i riktig bredde før man sveiper på, og få renninga jevnt fordelt på garnbommen.

Dette går raskere enn å tre i vanlig skei - om en ikke er så heldig å ha ei sveipskei.

Det er helg og det hender jeg får bakelyst.
Jeg følger med på "Kakekrigen" på FEM. 
Der laga de vannbakkels i forrige uke.
Jeg har aldri fått til denne bakkelsen og tenkte: det skal jeg greie før jeg dør!  
          
Nå har jeg prøvd på nytt og det ser utmerket ut! 
nå er spørsmålet: Hva skal nå vidundrene fylles med?

På vevstua

Hver onsdag er jeg på ei lita vevstue i nabokommunen. Vi er vanligvis tre stykker som har fire vever til disposisjon.

Vi fikk en stor vev med ei grå renning i. 
Der går det i vanlig toskaft. 

Jeg har klipt remser av ullteppe og det blir et ganske artig mønster av det brunruta ullteppet. 

Synd å klippe istykker sånt fint teppe, men det hadde store hull etter museangrep.

En annen sak er at svært få bruker ulltepper lenger.

Det passa det veldig godt med den elektriske saksa i det tykke stoffet.

Dette ser ut som småkaker på et stekebrett.
Bildet er henta fra facebooksida: Vävspolen.

Det er stoff som er rulla stramt sammen mens det var vått og så lagt i fryseren.

Så er det saga i strimler med båndsag ( med glatt sagblad). Når det er tint henges strimlene opp til tørk.

Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vet at det er en grei metode som også kan brukes med skarp kniv.

På en av de andre vevstolene er det satt opp en løper med ferdigkjøpt renning.
Jeg hadde ikke orka å renne med så mange farger.
Tror ikke at jeg kommer til å veve løper heller, men synes farger og striper er harmoniske og fine.

Klippe filler på et lurere vis

  
På Pinterest finnes mange gode tips og masse inspirasjon.
Jeg fant disse nyttige bildene som viser fremgangsmåten på hvordan en klipper/skjærer stoff for å få lange strimler.

Sy sammen stoffet i kortsiden - slik at det blir en "tunnel". 



Klipp eller skjær opp mot bukta på  stoffet.

Hvis det er et stort stoff, laken el lign, 
legges stoffet flerdobbelt men slik at underste delen ligger 5-10 cm utafor det flerdoble før du skjærer/klipper.




Så bretter en bukta ut og klipper på SKRÅ over bukta.

Hvis en har bretta riktig får en lange strimler som en kan linne opp i nøster eller over filleskyttelen.





Det foresvever meg at jeg har lært dette for noen år siden og glemt det .  . 

Justering på rerstegarnsveven

Litt justering på restegarnsveven og litt mer farger på innslaget.

Fant ei lita vevspenne og la til to ekstra tråder i hver kant som skal holde ut de ytterste løkkene.
Trådene er løse og henger med vannflasker som lodd

Jeg er i godt flyt, men med strålende vær og passe temperatur, så fulgte jeg fornuften og tok en times tur i skogen med bikkja. Synes at jeg kjenner  julekiloen raser av når jeg svetter meg frem i uberørt snø.
Bikkja er i front i starten, men kjenner sin begrensning og legger seg bak i opptråkka løype etter ei stund. 

Jeg har en liten vevstol som nesten ikke tar plass. Den passer utmerket til slik enkel vevnad som ikke trenger harde tilslag.
Renninga er 8 meter, og jeg kommer nok til å holde på ei stund.

Restegarnsveving, elg og en lur gave i postkassa.

Da er jeg i gang med restegarnsveving.

Jeg fikk en sekk med sammennøsta ullgarn for noen år siden.
 5-6 tråder i helt ulike farger og kvaliteter er nøsta sammen.
Har hekla et par vesker/korger av noen  nøster, men det er tungt arbeid og det blir litt tunge vesker.

Jeg har ei gammel rye som jeg har hatt lyst til å kopiere, men har ikke kommet i gang før nå.

Var usikker på hvor fremgangsmåten, men så fant jeg tips i Vävmagasinet og da var det bare å trå til.

Visste at jeg skulle ha lange sprang i skeia mellom renningstrådene og at det skal klippes i lengder som en så skal veve ryer av.

Klippinga blir etter ferdigveving, men det hadde vært artig å prøve for å se om det blir slik som forventa.



Her er den gamle matta. Det er vevd et par innslag med ullteppe mellom frynseinnslagene.






Ellers består dagene i å se etter elg i grålysinga. Det går minst tre elgkuer her. 
Ei har to kalver, ei har en kalv og ei er uten kalv.

Den uten kalv ble fotografert gjennom et ikke helt rent vindu i dag morges.

Det er mye snø og jeg får fin mosjon når jeg tråkker avgårde på trugetur med bikkja.

Vi går i skogen og rundt jordet og finner spor, lort og liggeplasser fra hjort, elg og rådyr.



Det kom en vareprøve i postkassa i går som falt i smak. En praktisk sak som jeg har savna, men visste ikke at den fantes.

Jeg strever med å treffe bokstavene på telefonen, men med denne penna går det som en lek!
Den har ei silikonpute i tuppen og funker som vanlig kulepenn også.
Det var en reklamesak med navn på . .  .

Spikermatte = sveipskei

Facebook har mange gode kvaliteter i tillegg til masse tull. Slik som Veving og Vâvspolen.
En må være medlem og bruker av Facbook for å dra nytte av sidene. Det er ikke vanskelig å bli medlem.

Det er stadig aktivitet og en får mange nyttige tips og ideer.

I dag fant jeg denne lettvinte løsninga på sveipskei.
 En plank med spiker . . Tror nok at spikrene bør stå litt tettere enn det jeg har her.
Til denne rennninga funker det bra. Vitsen med sveipskeia er å holde bredden på renninga og spre den jevnt utover ved påsveipinga.

Her slipper en å sitte med skeikrok  .  . .

Tidligere har jeg brukt en grov plank med store spiker når jeg laga renning. Nå har jeg begynt å bruke store isbokser og det funker bedre.






I taket på sida over der rennebommen står har jeg fire kroker som renningstrådene går gjennom.
Vanligvis bruker jeg rennestikke, men nå har jeg bare to tråder og da går det greit å holde trådene mellom fingrene.












Ved rennebommen har jeg et lite bord med hovleliste, saks og ei grov nål til å pirke opp eventuelle knuter eller floker.
Så har jeg liggende  efsinger som brukes til å knyte om renningsfletta noen plasser, og et par grovere snorer til knyting ved skiller og i de to endene av renningsfletta.

To nye renninger er klare

Det ble ei kort renning i går og ei enda kortere  i dag, så nå blir det noe nytt å bryne seg på.

Den fargerike renninga skal bli kluter i enkel vaffelvev.
Jeg har lyst til å utforske vaffelveven og starter med kluter.
Hvis det går etter planen kan det bli ei lekker badekåpe i vaffelvev en gang!

Den lyse renninga er i bomull 12/4.
Det skal bli første del av en teknikk jeg ikke vet navnet på, men som jeg vet ble vevd av restegarn og efsinger.
Jeg har ei slik matte og har lyst til å prøve å kopiere den lenge. Var usikker på hvor stort parti tomme tinner.

Nå vet jeg det:
Teknikken til første delen sto i Vävmagasinet nr 4-2014. Da var det julelenker som var i fokus.

Jeg bruker samme typen renning med 8 tråder i tinn og 12 tomme  mellom hver tinn med garn.


Innslaget skal være med flerlagt garn, som da blir bundet i partier med løst garn imellom.
Når veven er ferdig blir det klipt opp midt i det løse partiet og en får en haug med "frynsenøster".

Det blir omtrent som å veve med jarekanter, men dette bør bli finere.

Vent å se!

Gult i veven og pinterest på pc'n

 Det går i gult for tida. Kan hende er det mangelen på sol som gjør at jeg har plukket frem de gule mattefillene.

Ei tre meter lang gul rye er klar og havner på lager. Det er alltids noen som trenger litt solskinn.


Av restene som ble igjen vil jeg prøve meg på ei veske, eller kanskje det blir ei pute.




Fant så mange artige ideer på pinterest


Mange spenstige ideer her.


Det er en nyoppdagelse full av inspirerende og fantasifulle bilder:

Kjærringkoker og resterye

 Jeg samler alle fillerester i kasser etter farger. Med jevne mellomrom vever jeg ei rye eller to av restene.

Det tar tid, men jeg koser meg og minnes ryene jeg har vevd tidligere.

Det er også et par sekker med oppklipte filler som jeg har fått av andre. 

Det er nøster som er av og til er klipt rett over sømmer og da er de ikke mye verdt.


De havner som biter i resteryene.

Nå er det matter til kjøkkenet som står i veven. Den ene var slutten av forrige renninga og den som skal ligge i vinkel er i ferd med å gå mot slutten nå.

Dette er perfekte kjøkkenryer. Her vises verken syltetøy, ost eller saus.



Vevdagen ble avslutta med en tur i min nyinnkjøpte luksus.

Et boblebadekar - eller massasjekar som det står i beskrivelsen.
Det tok litt tid før rørlegger og elektriker hadde gjort jobben, men nå er karet i bruk.

Det er helt fantastisk nydelig å få massert ømme skuldre og ikke minst fotsålene.