Justering på rerstegarnsveven

Litt justering på restegarnsveven og litt mer farger på innslaget.

Fant ei lita vevspenne og la til to ekstra tråder i hver kant som skal holde ut de ytterste løkkene.
Trådene er løse og henger med vannflasker som lodd

Jeg er i godt flyt, men med strålende vær og passe temperatur, så fulgte jeg fornuften og tok en times tur i skogen med bikkja. Synes at jeg kjenner  julekiloen raser av når jeg svetter meg frem i uberørt snø.
Bikkja er i front i starten, men kjenner sin begrensning og legger seg bak i opptråkka løype etter ei stund. 

Jeg har en liten vevstol som nesten ikke tar plass. Den passer utmerket til slik enkel vevnad som ikke trenger harde tilslag.
Renninga er 8 meter, og jeg kommer nok til å holde på ei stund.

Restegarnsveving, elg og en lur gave i postkassa.

Da er jeg i gang med restegarnsveving.

Jeg fikk en sekk med sammennøsta ullgarn for noen år siden.
 5-6 tråder i helt ulike farger og kvaliteter er nøsta sammen.
Har hekla et par vesker/korger av noen  nøster, men det er tungt arbeid og det blir litt tunge vesker.

Jeg har ei gammel rye som jeg har hatt lyst til å kopiere, men har ikke kommet i gang før nå.

Var usikker på hvor fremgangsmåten, men så fant jeg tips i Vävmagasinet og da var det bare å trå til.

Visste at jeg skulle ha lange sprang i skeia mellom renningstrådene og at det skal klippes i lengder som en så skal veve ryer av.

Klippinga blir etter ferdigveving, men det hadde vært artig å prøve for å se om det blir slik som forventa.



Her er den gamle matta. Det er vevd et par innslag med ullteppe mellom frynseinnslagene.






Ellers består dagene i å se etter elg i grålysinga. Det går minst tre elgkuer her. 
Ei har to kalver, ei har en kalv og ei er uten kalv.

Den uten kalv ble fotografert gjennom et ikke helt rent vindu i dag morges.

Det er mye snø og jeg får fin mosjon når jeg tråkker avgårde på trugetur med bikkja.

Vi går i skogen og rundt jordet og finner spor, lort og liggeplasser fra hjort, elg og rådyr.



Det kom en vareprøve i postkassa i går som falt i smak. En praktisk sak som jeg har savna, men visste ikke at den fantes.

Jeg strever med å treffe bokstavene på telefonen, men med denne penna går det som en lek!
Den har ei silikonpute i tuppen og funker som vanlig kulepenn også.
Det var en reklamesak med navn på . .  .

Spikermatte = sveipskei

Facebook har mange gode kvaliteter i tillegg til masse tull. Slik som Veving og Vâvspolen.
En må være medlem og bruker av Facbook for å dra nytte av sidene. Det er ikke vanskelig å bli medlem.

Det er stadig aktivitet og en får mange nyttige tips og ideer.

I dag fant jeg denne lettvinte løsninga på sveipskei.
 En plank med spiker . . Tror nok at spikrene bør stå litt tettere enn det jeg har her.
Til denne rennninga funker det bra. Vitsen med sveipskeia er å holde bredden på renninga og spre den jevnt utover ved påsveipinga.

Her slipper en å sitte med skeikrok  .  . .

Tidligere har jeg brukt en grov plank med store spiker når jeg laga renning. Nå har jeg begynt å bruke store isbokser og det funker bedre.






I taket på sida over der rennebommen står har jeg fire kroker som renningstrådene går gjennom.
Vanligvis bruker jeg rennestikke, men nå har jeg bare to tråder og da går det greit å holde trådene mellom fingrene.












Ved rennebommen har jeg et lite bord med hovleliste, saks og ei grov nål til å pirke opp eventuelle knuter eller floker.
Så har jeg liggende  efsinger som brukes til å knyte om renningsfletta noen plasser, og et par grovere snorer til knyting ved skiller og i de to endene av renningsfletta.

To nye renninger er klare

Det ble ei kort renning i går og ei enda kortere  i dag, så nå blir det noe nytt å bryne seg på.

Den fargerike renninga skal bli kluter i enkel vaffelvev.
Jeg har lyst til å utforske vaffelveven og starter med kluter.
Hvis det går etter planen kan det bli ei lekker badekåpe i vaffelvev en gang!

Den lyse renninga er i bomull 12/4.
Det skal bli første del av en teknikk jeg ikke vet navnet på, men som jeg vet ble vevd av restegarn og efsinger.
Jeg har ei slik matte og har lyst til å prøve å kopiere den lenge. Var usikker på hvor stort parti tomme tinner.

Nå vet jeg det:
Teknikken til første delen sto i Vävmagasinet nr 4-2014. Da var det julelenker som var i fokus.

Jeg bruker samme typen renning med 8 tråder i tinn og 12 tomme  mellom hver tinn med garn.


Innslaget skal være med flerlagt garn, som da blir bundet i partier med løst garn imellom.
Når veven er ferdig blir det klipt opp midt i det løse partiet og en får en haug med "frynsenøster".

Det blir omtrent som å veve med jarekanter, men dette bør bli finere.

Vent å se!

Gult i veven og pinterest på pc'n

 Det går i gult for tida. Kan hende er det mangelen på sol som gjør at jeg har plukket frem de gule mattefillene.

Ei tre meter lang gul rye er klar og havner på lager. Det er alltids noen som trenger litt solskinn.


Av restene som ble igjen vil jeg prøve meg på ei veske, eller kanskje det blir ei pute.




Fant så mange artige ideer på pinterest


Mange spenstige ideer her.


Det er en nyoppdagelse full av inspirerende og fantasifulle bilder:

Kjærringkoker og resterye

 Jeg samler alle fillerester i kasser etter farger. Med jevne mellomrom vever jeg ei rye eller to av restene.

Det tar tid, men jeg koser meg og minnes ryene jeg har vevd tidligere.

Det er også et par sekker med oppklipte filler som jeg har fått av andre. 

Det er nøster som er av og til er klipt rett over sømmer og da er de ikke mye verdt.


De havner som biter i resteryene.

Nå er det matter til kjøkkenet som står i veven. Den ene var slutten av forrige renninga og den som skal ligge i vinkel er i ferd med å gå mot slutten nå.

Dette er perfekte kjøkkenryer. Her vises verken syltetøy, ost eller saus.



Vevdagen ble avslutta med en tur i min nyinnkjøpte luksus.

Et boblebadekar - eller massasjekar som det står i beskrivelsen.
Det tok litt tid før rørlegger og elektriker hadde gjort jobben, men nå er karet i bruk.

Det er helt fantastisk nydelig å få massert ømme skuldre og ikke minst fotsålene.

Knytte sammen renning foran skeia.

Jeg har laga ny renning som skal knyttes fast til den gamle -  foran skeia.


Jeg starter med å teipe fast  bukta på renningsresten bak på vevstolen.

Det gjør jeg for at trådene skal holde seg på plass når jeg begynner knyttinga.

Foran skeia henger passe lange tråder til knuter.

Så legger jeg den nye renninga på bordet og legger skillepinner i skillet. I bukta er det knytta en stram tråd - der jeg skal klippe opp når renninga kommer på veven.





Jeg legger renninga i ei korg eller i en pose og tar den med til veven.


Så legges den nye renninga på plass i veven med skillepinnene godt bundet fast til brystbommen.


Da klipper jeg  opp i enden foran skillet der jeg har knytta en tråd godt fast.

 

Jeg tar tråd for tråd fra skeia og knytter sammen med den oppklipte nye renninga.


Her er det viktig å være nøye så alle trådene blir med !!


I dag oppdaga jeg at noen av trådene midt i veven hadde glidd ut av skeia og hang ned mellom hovler og skeia.


Da blir det litt av en jobb for å få orden på sakene etter at hele renninga er dratt på.

Den tid den sorg . .

Ny rye på kjøkkengulvet

Ny rye på kjøkkengulvet.
Den ble 2,5 meter og akkurat passe grumset i fargene slik at ikke flekker av syltetøy og honning vises.

Den må nok bli med ut på vevstua igjen når neste rye skal veves. Det er meninga at den skal bli noenlunde lik.

Men først må den nye renninga knyttes sammen med den gamle.

Jeg rente ei ny renning på 25 meter og med 270 tråder i går og den skal jeg knytte på den gamle.

Jeg sparer mye arbeid med treieng av hovler og skei og ikke minst nedknytting til trøene.

Det kjennes på kroppen når jeg må krøke meg ned under veven for å knytte ørten snører til de to trøene.

Det er bakdelen med kontramarsj. Det blir så mange snorer som må puttes i de rette hullene.

Heldigvis har vi nylonsnorer og plastknotter som gjør arbeidet enklere.

Det var andre tider da vi sloss med steinharde
knuter som tross sin uelastiske beskaffenhet måtte knyttes opp og strammes.

Den lille ryresten er vevd av gamle t-skjorter.
Jeg liker ikke å veve av elastiske stoffer, og prøver å bruke de opp til små tepper som kan brukes til å sette støvler på eller til bikkja som har utallige liggeplasser, særlig ute. Der drar hun teppene ut fra hundehuset om sommeren og de blir tilgriset av skitt.

To ryer er klare for bearbeiding.

Tid for frynseknytting igjen.

Alltid like spennende å klippe ned filleryer og få rullen på bordet.
.
Denne gangen er det bare to skikkelige ryer og en rest som skal bli liggeunderlag for bordercollien Tina.

Den mørkeste rya skal bo på kjøkkenet sammen ei ny som skal bli ganske lik.
De skal være på 2,5 meter og ligge i vinkel.

Den andre rya er i gule nyanser.

Er på slutten av matterenninga og vever rye til mitt eget kjøkken.
Jeg har samla et par esker med relativt korte oppklipte filler i noenlunde harmoniske farger.
Det skal bli godt å bli kvitt noen av restene som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste.




På strikkefronten er det en klut på pinnene.

Det er januaroppskrift fra Norsk strikkeforening.


Kanten rundt er i dobbel perlestrikk.
Innii er et mønster med hull hvor 3 masker skal stikkes sammen.
Det er ei utfordring for meg som strikker ganske så fast.

Vær og føre skifter raskt

Det ble mildvær, regn og holke og jeg plukka frem isbroddene.

Neste dag våkna vi til 20 cm tung nysnø.
Strømmen var borte og trærne hang tvikroka av snøtyngden.


Jeg tok med kamera, bikkja og truger på tur.




Vegen til naboen var nesten usynlig for trær fra begge sider hang innover vegen så en kunne tro at en gikk langs en sti midt i skogen.


Hvis ikke sol og vind hjelper til er det nok lurt med en motorsagmasakre her før snøryddetraktoren kommer.






Det var aldeles nydelig å gå her, og når jeg var på hjemtur ble himmelen blå og sola skinte og glitra i snøkrystallene.












Strømmen var tilbake og jeg rusla inn til nytrekt kaffe og frokost før turen gikk til vevstua.

Der er jeg i gang med ny kjøkkenrye etter at den gule rya er ferdig.

 Sånn så vegen ut før all snøen kom.

SKREKK OG GRU !

 Jeg har mange slags isbrodder, men de fleste har sine svake sider.
Den kraftigste sorten kosta flesk, var vanskelig å få på skoene og gikk i stykker etter en sesong.

De med gule knaster er lette å ta av og på, men de har for små pigger til forholdene her.

De gamle med rem faller av alt for fort.

 Her er de beste broddene jeg har prøvd.
- de er greie å sette på
- de sitter godt på støvelen
- de er gode å gå på
- pigger både på hel og fot og de føles trygge

Isbrodder

 Jeg har mange slags isbrodder, 
 men de fleste har sine svake sider.

Den kraftigste sorten kosta flesk, var vanskelig å få på skoene og gikk i stykker etter en sesong.

De med gule knaster er lette å ta av og på, men de har for små pigger til forholdene her.

De gamle med rem faller av alt for fort.


De beste broddene jeg har prøvd er de som ligger i eska:

- de er greie å sette på
- de sitter godt på støvelen
- de er gode å gå på
- passe storepigger både på hel og fot 
-  de føles trygge
- de kosta knappe 70 kroner !

Jeg har kjøpt inn flere par, når noe er virkelig bra hamstrer jeg .  . .

 Sånn så vegen ut for et par dager siden.

SKREKK OG GRU !