Ny rye på kjøkkengulvet

Ny rye på kjøkkengulvet.
Den ble 2,5 meter og akkurat passe grumset i fargene slik at ikke flekker av syltetøy og honning vises.

Den må nok bli med ut på vevstua igjen når neste rye skal veves. Det er meninga at den skal bli noenlunde lik.

Men først må den nye renninga knyttes sammen med den gamle.

Jeg rente ei ny renning på 25 meter og med 270 tråder i går og den skal jeg knytte på den gamle.

Jeg sparer mye arbeid med treieng av hovler og skei og ikke minst nedknytting til trøene.

Det kjennes på kroppen når jeg må krøke meg ned under veven for å knytte ørten snører til de to trøene.

Det er bakdelen med kontramarsj. Det blir så mange snorer som må puttes i de rette hullene.

Heldigvis har vi nylonsnorer og plastknotter som gjør arbeidet enklere.

Det var andre tider da vi sloss med steinharde
knuter som tross sin uelastiske beskaffenhet måtte knyttes opp og strammes.

Den lille ryresten er vevd av gamle t-skjorter.
Jeg liker ikke å veve av elastiske stoffer, og prøver å bruke de opp til små tepper som kan brukes til å sette støvler på eller til bikkja som har utallige liggeplasser, særlig ute. Der drar hun teppene ut fra hundehuset om sommeren og de blir tilgriset av skitt.