Åpen rips, tett og glissen eller er det engelsk toskaft?

Det ble to gule løpere på slutten av påska.
Denne har innslag av smale strimler med gult tynt stoff og gult tynt innslagsgarn mellom.

Jeg har hatt litt vanskelig for å tegne opp mønster til denne vevteknikken som jeg har kalt for Grasåsen etter plassen der jeg fant den gamle matta og pirka meg frem til hvordan den var vevd.

Ettersom jeg prøver meg på engelsk toskaft i en annen vevstol, så slo det meg plutselig at dette er jo ENGELSK TOSKAFT  - det også .  .

Eller er jeg helt på jordet?

Når jeg skifter over fra parti I til parti II skifter overlag til underlag - omtrent som i renningsrips med tofarga renning.

Det samme skjer i både hovling og innslag.

Her er innslaget en type bomull strenggarn i stedet for to tynnere innslag.

Mønsteret på de to løperne ser forskjellig ut fordi midtdelen i den nederste har skifta parti etter mønsterrapporten.

Dette er en uhyre enkel teknikk som kan gi mange ulike uttrykk etter 
- hvor tett skei en bruker
- hvor store mønsterpartier en lager
- hvordan en fargesetter partiene.

Siste bilde er et teppe i samme teknikk med med ei anna partiinndeling og andre farger.
Renninga er kvit og det er toskaftbinding på to parti som gir ruteeffekten.

Renninga er hovla på 4 skaft fordi den er så tett.
I teorien kan den veves på to skaft og to trøer.