Stoltrekkene er ikke helt like, men de er i slekt.
Duken på bordet lå i en fillesekk jeg fikk. Det var ikke greit å sette saksa i en hjemmevevd duk selv om frynsene var temmelig slitne.
Passer godt på terrassebordet og tåler både regn og flere omganger i vaskemaskina.
I slekt er alt som trengs, det ble så fint og sommerlig! Morsomt at du fant bruk for duken også.
SvarSlettJeg kjøpte en håndbrodert pute på loppemarked en gang. Den hadde hull i hjørnene av slitasje, men med blonde rundt ble det en fin brikke til et lite bord. Flere år senere hadde jeg besøk av ei venninne og foreldrene hennes som var på besøk nordfra. Og av alle ting, puta var brodert av moren til venninen min. Hun visste ikke at datteren hadde gitt puta til et loppemarked, men satte pris på at den hadde fått "et nytt liv".