Det var en gang et fuglekirsebærtre . . .

Det var en gang tre trær som vokste opp  sammen. Ei bjørk, ei selje og så var det et tre som var litt annerledes.
De var venner og vel forlikte helt til de kom i tenårene. Da skjedde forandringer. 
Bjørka hadde jo kommet med museører hver vår og nå kom selja med kattlabber. 
Det tredje treet kom med kvite blomster .  .

Året etter sto det tredje treet i full flor med kvite blomster på hver grein!

Selja og bjørka ble først himmelfallen, så stramma de seg opp og gjorde seg staute for den vakre prinsessa.
Da høsten kom fikk prinsessa røde bær og treet ble fylt av fugler som koste seg med bærene. 
Det var et fuglekirsebærtre!

Årene gikk.
Bjørk og selje konkurrerte om kirsebærtreets gunst. Hun kunne ikke bestemme seg og syntes frierne ble for innpåslitne og prøvde å ta beina fatt, men det var jo ikke så enkelt. . . .

Hver gang jeg ser på de tre så lurer jeg på hva som ville skje om vi fjerna en av frierne. 
Hva ville hende med kirsebærtreet og hvem skulle vi fjerne?

Det er ingen trær som er så vakre som dette.

Hver vår står det dryssende fullt av kvite blomster.

Hver sommer står det med røde bær  som fuglene elsker. 

Hver høst er bladene som et flammehav.


Om vinteren legger snø og frost seg på grenene og på den skrå stammen.

Kikker en litt nærmere på stammene, så ser det ut som om selja holder på å gi opp.

Spørs om det er den som må bøte med livet og bli til varme i ovnen.

Hva skjer med de to andre trærne da?

Tenk om kirsebærtreet segner om av sorg og savn .  . .

En skal ikke tukle med naturen.