Norske ødegårder

Verandajobbing i sola i dag med lesestoff, garnhesper, garnvinde og nøstemaskin
Nøster 70 år gamle garnhesper så de kan brukes til renningsgarn.

Prøvde i fjor og vet at garnet er sterkt nok.
Det er garn som fulgte med første vevstolen min.
Forrige eier vevde sengetøy under og rett etter krigen.

Det var grønt, blått, gult, rødt og kvitt garn. Noe farga jeg lilla og det er ikke helt greit å nøste av med nøstemaskina.

Jeg leser ei fantastisk bok som heter NORSKE ØDEGÅRDER.
Det er Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen som har laga praktverket.

De har besøkt øde gårder over hele landet, - tatt bilder og gravd i historien. Hvorfor ble gårdene fraflytta?
I Årdal ble ei hel grend tom fordi fluoren i utslippene fra Årdal Verk forgifta dyr og avling når røyken la seg over bygda. De fikk erstatning for å slutte med dyr og flytte i 1960.

I Engerdal var det ulven og den nye tida som fikk folk til å flytte fra bygdene. De kunne ikke drive med sau på utmarksbeite lenger og folketallet gikk ned med 1/3 fra 1991 til 2017.
Noen av gårdene var alminnelige familiegårder, mens andre var praktgårder som eieren ikke makta å holde vedlike.