Vevstoler på museum

Vest-Telemark museum hadde sesongåpning i går.

Jacquardvevstol og hullkortmaskin.

 Det var gode programinnslag og nye montre med bilder og gjenstander fra bygda jeg bor i.

Laurdal uldspinneri var en viktig arbeidsplass fra 1891 til 1975. Bønder kom hit med ull og fikk med seg ferdige produkter hjem. 
Det var  vevstoler og fargeri i bygningen og det ble solgt stoffer og garn til store deler av Østlandet.
En jacquardvev kom fra Sverige ca år 1900.  Ved hjelp av hullkortsystem kunne det veves innvikla mønster bl a  damask på en enkel og rask måte. 
Hullkort for spesielle mønster ble laget i ei kortslagningsmaskin og de kunne brukes mange ganger.
Veven har flyskyttel noe som er i ferd med å få sin rennesanse igjen.

Noen år senere ble det bygget kraftverk og det kom motoriserte flatvever fra Tyskland og England som gikk automatisk.
Det ble produsert vadmel,verkenstoff, møbelstoff, strikkegarn og stoffer til dresser, kåper og blazere. Ulltepper,  vamsestoff og pledd ble etter hvert populært.
Kardeplater til ulldyner var også salgsvare.

I 1937 var det 44 fast ansatte og noen selgere i tillegg.
Ei tid var det mer enn 20 bedrifter i bygda takket være Bandak-Nordsjøkanalen som åpna i 1892.
Fantastisk å vite at det var så mye aktivitet i ei lita bygd der det nå bor ca 230 mennesker.

Jeg var praktikant på Sellgrens veveri vinteren 67/68. Der var det lignende aktivitet med ullmottak, vaskeri, fargeri, spinneri og veveri. Der ble det produsert møbelstoffer. 
På samme tid gikk Laurdal uldspinneri på siste verset . .  .