17.mai

Nydelig 17-maivær og nydelig mat i Morgedal.
Det har blitt en tradisjon og reise til Morgedal og spise buffét på Skieventyret.

Fineste tida i hagen dette. Pinseliljene dufter som besatt, særlig om kvelden.

Fint å sitte ute ei kveldsstund og nyte duft og blomsterhav . . 

Pute med rosengangborder

Smale filler i denne puta som har rosengangborder på toskaftbunn.

Jeg brukte en utvida rosengang, slik at det blir en overgang mellom rosene.

Starta med en bord i litt tykt grønt bomullsgarn som ble bretta dobbelt når jeg sydde sammen kantene i puta.
Den fikk tynne hemper som går rundt knappene.

Puta er ca 65 cm bred og kommer til å bo ute i sommer - når været er bra.

Håper jeg husker å ta den inn i regnvær . .



Hovlinga jeg brukte,  og nedknyttingsmønster som til vanlig rosengang (og kypert.)

Skal en ha toskaftbunn, må en legge til nedknytting til toskafttrøer.

Salatbar og bokashi

Jeg kom litt sent i gang, men det spirer og gror i mine plastkasser med superjord.

Jeg ble inspirert av Det grønne skafferi og satte i gang med både bokashi og dyrking i plastkasser.
Nå er grønnkål, spinat og rucola i full utvikling i en kasse og plukksalat og persille i en annen (juksa litt og kjøpt ferdige småplanter)

Jeg får mer kontroll på ugress og utøy når jeg dyrker i kasser og de kan stå på verandaen.
Da det var kalde netter la jeg over plastlokk.

Bokashibøttene har tappekran i bunnen, men jeg har ikke så vått kjøkkenavfall at det har blitt noe flytende å tappe ut.

Jeg samler avfall i et spann i kjøkkenbenken og tømmer det vanligvis i bokashibøtta hver 3. dag. Bokashibøtta står i en kjellerbod, men kunne like gjerne ha stått på stua. Lokket er helt tett og det lukter ikke når jeg åpner bøtta heller.
Avfallet verken råtner eller gjærer. Det fermenteres fordi jeg strør over kli tilsatt melkesyrebakterier.

Smale rosengangsmatter og ei pute

Ble inspirert av boka: "I trasmattans värld" til å veve med smalere og tettere renning enn det jeg vanligvis gjør.
Jeg synes mattene blir for tynne til å ha på gulvet, men blir supre til puter og til stolputer i hagestoler.

Planen er å sy bomullstoff på baksiden og ha skumgummi inni posen.
Jeg hadde 272 tråder i 40-skei, og da ble ferdig bredde 66 cm.

Lagerrydding?

Var innom Seljord garn og vevsenter og fant to ferdige matterenninger til gibortpris.

De hadde nok ligget på lageret ei stund, men hva gjør vel det?

Begge var ubleika bomull 12/6.
Den ene var 3o meter lang på 164 tråder - veidde 1,75 kg, passer til bordløpere.

Den andre var 15 meter lang på 274 tråder - veide 1,45 kg, passer til matter. I 30-skei blir de ca 90 cm brede.

Begge kosta 350 kr pr stk . . 

Kg-prisen på 12/6 er ca 270. -, så enten var renningene feilprisa eller så var jeg innmari heldig!

Prøver å finne rett hovling . . .

Dette er en prøve !!

Har sett flere bilder av et mønster jeg har lyst til å veve.
Jeg hadde ei renning på 168 tråder liggende og satte den opp i ei 30-skei.

Skjønner at det er ei utvida rosengang hovling, og jeg har prøvd meg frem. 
Det tok litt tid før jeg fant løsninga.

Spennende å prøve og feile, og til slutt finne løsninga !

Dette er originalen

Det tok litt tid før jeg fikk til at toskaften gikk i sammenhengende diagonale striper, - slik som på de øverste innslagene på det første bildet.

Første prøve med uregelmessige diagonalstriper.

Kraftverk skapte industri

Det går ei bratt elv gjennom bygda jeg bor i. 

Kvern, overbygd røegate, sag og kraftverk med snekkerverksted.

Olav Rogndal var interessert i det meste av nye ting som rørte seg ute i Europa på slutten av 1800-tallet. Han lærte seg språk, leste bøker og tidsskrift og  praktiserte som lege, dyrlege, tannlege og apoteker. Han var også selvlært fotograf. 
Han leste om telefoni og strømproduksjon og kjøpte en gård ved elva der han planla å bygge kraftverk for å produsere strøm til gården.  
I år 1900 gikk drømmen i oppfyllelse. Han fikk lys i fjøs og hus og han hadde elektriske kjeler og panner lenge før det kom komfyr.
Han bygde en trevarefabrikk med elektrisk fresemaskin og bandsag og laga møbler . .

 Kraftverket var i drift helt frem til 1970.

Tunet som det så ut ca 1900

Rogndal bygde det første kraftverket. Senere kom det til flere og det ble ei industribygd i mange år. 

I 1983 var siste eier død og vi kjøpte gården og bor her nå. Husene sto ikke som på bildet da vi kom hit, men tunet er ganske likt med nye og gamle hus.
Vest-Telemark museum har henta mange av de gamle sakene som var her etter Olav Rogndal, men det dukker opp bøker og tidsskrifter bl a på tysk. Medisinflasker og andre remedier finnes også.

Bildene er fra ei utstilling som nylig åpna på Vest-Telemark museum.

Vevstoler på museum

Vest-Telemark museum hadde sesongåpning i går.

Jacquardvevstol og hullkortmaskin.

 Det var gode programinnslag og nye montre med bilder og gjenstander fra bygda jeg bor i.

Laurdal uldspinneri var en viktig arbeidsplass fra 1891 til 1975. Bønder kom hit med ull og fikk med seg ferdige produkter hjem. 
Det var  vevstoler og fargeri i bygningen og det ble solgt stoffer og garn til store deler av Østlandet.
En jacquardvev kom fra Sverige ca år 1900.  Ved hjelp av hullkortsystem kunne det veves innvikla mønster bl a  damask på en enkel og rask måte. 
Hullkort for spesielle mønster ble laget i ei kortslagningsmaskin og de kunne brukes mange ganger.
Veven har flyskyttel noe som er i ferd med å få sin rennesanse igjen.

Noen år senere ble det bygget kraftverk og det kom motoriserte flatvever fra Tyskland og England som gikk automatisk.
Det ble produsert vadmel,verkenstoff, møbelstoff, strikkegarn og stoffer til dresser, kåper og blazere. Ulltepper,  vamsestoff og pledd ble etter hvert populært.
Kardeplater til ulldyner var også salgsvare.

I 1937 var det 44 fast ansatte og noen selgere i tillegg.
Ei tid var det mer enn 20 bedrifter i bygda takket være Bandak-Nordsjøkanalen som åpna i 1892.
Fantastisk å vite at det var så mye aktivitet i ei lita bygd der det nå bor ca 230 mennesker.

Jeg var praktikant på Sellgrens veveri vinteren 67/68. Der var det lignende aktivitet med ullmottak, vaskeri, fargeri, spinneri og veveri. Der ble det produsert møbelstoffer. 
På samme tid gikk Laurdal uldspinneri på siste verset . .  . 

Krokbragdteppe på veggen

Å veve er lystbetonet og går relativt raskt.
Monteringen er det verre med, hvis det da ikke er så enkelt som å knytte frynser på matter.

I dag tok jeg fatt på et krokbragdteppe som jeg har vevd på vevstua Askeladden i Åmot.

Det er plantefarga garn som har ligget lenge og som passer godt til et slikt teppe.
Jeg har en plass på stua også som trenger noe nytt.

Teppet henger litt skeivt, men dette er et prøveoppheng for å se om det er riktig plassering.

Har vevd et teppe med plantefarga garn i dobbel krokbragd for 35 år siden og det er nesten like bra i fargene. 
De mørke brune feltene er ikke plantefarga.

Her er opphenget del av en slagbom.

Maja Lundes siste bok "BLÅ"

Mange har lest Maja Lundes suksessbok om bier - Bienes verden. 

Mange fikk en aha-opplevelse av hvor viktig det er at vi steller pent med pollinerende insekter - for at vi skal få mat på bordet også i fremtiden.

boka BLÅ handler om vann og har et lignende skrekkscenario som er ganske uhyggelig.

Signe lever i vår tid, voks opp på Vestlandet mellom fjord og fjell nær bre og elv. Hun ble naturaktivist da naboer og mora sørga for at elva ble lagt i rør på 1970-tallet.
Etter det har hun ofra seg for miljøsaker i alle år. 
Nå er hun 67 og bor i båten BLÅ.

David bor sør i Frankrike og vi er 25 år frem i tid. Det har vært tørke i fem år og folk flykter fra hjemmene sine på grunn av vannmangel. De reiser nordover mot kjøligere klima og der det finnes vann.
På veien nordover er det oppretta flere flyktningleire der en får rasjoner med mat og vann og en soveplass.
Signe og David møtes aldri, men David finner båten Blå i en uttørka kanal. . 

Leste akkurat at vinbøndene i Frankrike fortviler på grunn av klimaendringer. Særlig i år var våren kald og tørr og det blir svikt i årets vinavling.

Stripet matte i kypert

Det ble litt veving i dag tidlig. Tok litt tid før sola fikk varma opp etter den den kalde nattelufta .

 Laga ei lignende matte først i renninga da jeg satte opp denne veven. Oppdaga ikke treingsfeil før jeg tok bilde og fikk tredd om igjen. 

Har vevd ei dongerimatte før denne som har bredere felter enn den med treingsfeil.



Tydelig å se ei stripe omtrent på midten der to renningstråder går i samme tinn.

Våte aviser kverker ugrasskråning

Blir mer hage enn veving nå på våren.
Før ugraset blir for langt legger jeg ut våte aviser i en skråning for å kverke det flerårige ugraset.
Jeg dekker avisene med svart fiberduk, papp gamle filleryer for å holde de på plass. 

Over der legger jeg stein, planker og annet skrot - og litt gammelgras for å skjule elendigheten.
Vakker blir det ikke, men jeg slipper å sprøyte med gift - og så får jeg brukt gamle aviser til noe fornuftig.

Neste år kan jeg plante busker og blomster her.


Jeg har brukt denne metoden i flere år og det blr blomstereng i stedet for en skråning med ugras som sprer frø og utløpere.

Dette bildet kom feil veg, men her er svart fiberduk lagt ut øverst, og papp og et par vevde stoltrekk som musa har laga reir i og ødelagt.

På det nederste bildet et blomsterbed som lå brakk med aviser et år før jeg planta vårløk og småhjerter.

Veske med innvevd håndtak

På slutten av ei renning prøvde jeg å veve ei veske der håndtakene ble vevd inn før jeg var halvvegs.
Jeg hadde tre fillestrimler som ble fletta før jeg vevde inn de siste fillestimleendene.

Bredden er ca 80 cm og veska ble passe stor til en A4 konvolutt.
Dette var et påfunn på slutten av renning, men ideen er gratis og jeg kommer til å veve flere slike!

 Da kan de være litt mer planlagte.

Ellers så forsvinner snøen ganske raskt og jeg har begynt å luke ugras noen få plasser.

Da jeg var på bytur nylig så ble jeg frista til å kjøpe noen vårblomster som er planta ut i kurver og potter på trappa. 
Tulipaner, ranukler, tusenfryd og stemor.
De tåler litt frost, men jeg bør vel ta de inn om det blir skikkelig kalde netter.
Det ble noen krokus i blomst også, og biene sverma rundt meg da de ble stående på trappa ei stund. 
Nå står de i blomsterbedet. . . 

Vårmøte i Telemark Vevforum:

Pladask for damask!

 var tema for årets første møte i vevforum.

Gunn Evensen har nylig etablert "Rand og rose tekstiverkstad". Hun har fått flere stipend for å studere og utvikle den gamle vevteknikken damask og hun fortalte levende om tradisjoner, teknikker og ulike typer damaskvevstoler.

Dragrustning og harnisk er ikke lenger fremmedord for mer enn 60 tilhørere som satt som tente lys og hørte på en sjelden entusiastisk formidler.

Gunn har flere damskvevstoler og hun hadde med seg både nye og litt eldre damaskvevnader.

En eksamensoppgave fra studie i Rauland var spesiell: Et skjørt med to glidelåser foran - slik at et damskvevd forstykke kan  skiftes ut. 

På bildet ser en et lilla/svart forstykke. Bak ser man et i rødt/svart og et i grønt/svart.

Damask har motsatt "bakside" og da kan en opptre med 6 ulike forstykker på dette skjørtet! 

Til høyre ligger et bunadsforkle og ei pute.

Vil du vite mer om damask, sjekk damaskvev.no 

Denne gangen var det Hjuksebø husflidslag som var vertskap for vårens sammenkomst.
Vi blir etter hvert mange på møtene, men her var både hjerterom og husrom stort. 
Vi var over 60 påmeldte + en kjøkkengjeng som ordna med servering og trivelig miljø.
Husflidslaget holder til i en gammel skole og her var det rom for mange aktiviteter. Vevstue i 2.etasje og ellers rom for amatørmalere og snekkere.

Våren tærer på snøen og biene lufter seg

Vi vintra inn 85 bikuber i høst og var spent på om de hadde klart seg over den kalde og snørike vinteren.

 Det er ca 14 dager siden vi skifta og rengjorde bunnbrettene. Det gjør vi en kald dag når biene sitter i klase og ikke bryr seg om at kuben blir løfta opp og satt på et nytt bunnbrett.

De kubene som var spesielt lette ble merka - fikk en stein på kant, slik at vi kan undersøke den når det blir en varm dag og biene flyr ut.
Slik var det i går. Biene fløy rundt veggene og fant de få vårblomstene som dukka frem fra snøen.
De henter vann og pollen og trolig er dronninga i gang med egglegging.

Vi sjekka de lette kubene og så at det var liv. 
Da må vi ha klar noen sukkertavler som kan settes inn en dag det er så varmt at vi kan åpne kuben helt og sette inn ekstra for.

Norske ødegårder

Verandajobbing i sola i dag med lesestoff, garnhesper, garnvinde og nøstemaskin
Nøster 70 år gamle garnhesper så de kan brukes til renningsgarn.

Prøvde i fjor og vet at garnet er sterkt nok.
Det er garn som fulgte med første vevstolen min.
Forrige eier vevde sengetøy under og rett etter krigen.

Det var grønt, blått, gult, rødt og kvitt garn. Noe farga jeg lilla og det er ikke helt greit å nøste av med nøstemaskina.

Jeg leser ei fantastisk bok som heter NORSKE ØDEGÅRDER.
Det er Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen som har laga praktverket.

De har besøkt øde gårder over hele landet, - tatt bilder og gravd i historien. Hvorfor ble gårdene fraflytta?
I Årdal ble ei hel grend tom fordi fluoren i utslippene fra Årdal Verk forgifta dyr og avling når røyken la seg over bygda. De fikk erstatning for å slutte med dyr og flytte i 1960.

I Engerdal var det ulven og den nye tida som fikk folk til å flytte fra bygdene. De kunne ikke drive med sau på utmarksbeite lenger og folketallet gikk ned med 1/3 fra 1991 til 2017.
Noen av gårdene var alminnelige familiegårder, mens andre var praktgårder som eieren ikke makta å holde vedlike.

Syr inn brettekant på fillematter

Så var det slutt på renninga og jeg har klipt ned en passe stor matterull.
Dette er ikke vanlige golvmatter. Synes de blir for tynne og smale når jeg bruker 40-skei.
Planen er at det skal bli puter, stoltrekk til utemøbler og ei veske.

Er spent på den veska jeg vevde i dag. Den ligger helt innerst i rullen - og jeg har vevd inn fletta håndtak !

 Vanligvis avslutter jeg fillevevnader med perleknuter og frynsekant, men etter at jeg lot meg inspirere av Monica Halléns bok "I trasmattans värld", er det vanskelig å la være å veve brettekant med eller uten mønster.

Starter med:
- 6-8 cm renning ( trådene skal knyttes og kommer i bretten)
- 4 innslag med tynne filler (til innbrett)
- 4 innslag med renningsgarn
- minst 8 innslag med tynne filler
- 4 innslag med renningsgarn (midt i bretten)
- minst 8 innslag med tynne filler
- 4 innslag med renningsgarn.

Så begynner mattevevinga!
I enden av matta lages kanten motsatt.





Kanten brettes om de 4 trådinnslagene i midten og en syr sammen i trådinnslagen. 

Kanten blir ganske lik på begge sider.

Tova strikketøfler til trøene . .

Jeg bruker sokker eller strikka tøfler på beina når jeg vever.
Det blir noen timer foran TV på kveldene og da er det greit å ha ei bok, kryssord eller strikketøy i nærheten.

Strikka et par STORE tøfler i rillestrikk etter ei enkel oppskrift. Sydde sammen bak i hælen og foran i tåa og over vrista. 

Brukte 150 gram dobbelt strikkegarn og pinner nr 8.

Gikk først på 40 grader i maskina - og så på 60 graders vask.

Da ble størrelsen riktig - og jeg har nye vevtøfler.

Rosa og gult - ikke helt kult . . .

Flerfarga sengstøy har lett for å bli liggende i hylla.
I alle fall hvis fargene er litt skumle.

Tok tyrene ved hornene og smelte til med rosa og gult. . . 
Angrer for at jeg ikke valgte grått i stedet for det gule.
Håper at det ser bedre ut når jeg får det ut av veven.

Det er ikke så mye renning igjen på bommen, så jeg kan begynne å planlegge neste oppsetting.

Tror nok det blir noe smalere og kanskje i retning av saori.
Blir så betatt av bildene som Kirsti Frimanson viser fra saoriveving i Kyoto.

Mange inspirerende videoer om tema: 
Saoriveving  saori  og japansk veving som passer for alle.
Skulle gjerne ha vært med her  . .eller flue på veggen her

Brettekant

Da jeg strevde med å sy inn brettekant på filleryer for et par uker siden, tenkte jeg: aldri mer ! 
Det er mangedobbel jobb i forhold til å knytte frynser.

Likevel, - nå har jeg akkurat vevd brettekant på ei lita matte som trolig kommer til å ligge i en utestol til sommeren.
Bretten skal gå mellom de roseradene.

Bredde på fillestrimler

Vanskelig å angi bredde på filler til matteveving.
Det kommer an på hva slags skei og vevteknikk en bruker.  Tykke og stive stoffer må være smalere enn tynne og smidige stoffer.
Tett skei krever tynnere filler enn ei grov skei. 
Da jeg brukte 25/10-skei la jeg to smale filler dobbelt for å få jevne fargeoverganger.

Jeg skjærer/klipper fillestrimler etter at jeg har begynt å veve. Da ser jeg hvor brede fillene skal være.
Når jeg vever rosengang på toskaftbunn er fillene i rosene tykkere enn bunnen i roseborden. 

Det viktigste med fillene er å lage lange og spisse ender. Når en legger to filler mot hverandre i en skjøt, skal det ikke bli et tykkere parti der skjøten er.

Jeg fjerner baklommene på dongeribuksene med kniv for å få med den mørke fargen på buksa under lomma . . . 

Endelig i gang med gardiner

Ei kvit bomullsrenning på uendelig mange meter har nesten grodd fast på den nyeste veven min. 
Den har stått bom fast siden august 2015.Nå har jeg kjøpt lingarn til innslag og tredd om renninga til partivis toskaft med noen åpne felt.
Renninga er bomull 12/3.
730 tråder er tredd slik at et parti har 3 tråder i tinn, et parti har 2 tråder i tinn og et parti har 1 tråd i tinn.
Jeg vever med 2 trøer på aller enkleste vis.


Fremknytting slik jeg gjør det.
Jeg laga knuter i renningsendene og trer en lang, sterk tråd mellom knutene og fremknyttingskjeppen.
Viktig at knutene ikke kommer for nær kjeppen.
Når hele lengden er "surra" sammen, strammer jeg hele vegen slik at renninga kjennes like stram over det hele.

Har funnet ut at denne måten å knytte frem på er rask og en sparer mye renning.

Bruker en hjemmelaga vevspenne til brede vever.

Alltid spennende med rosengang

Rosengang kan varieres i det uendelige, men jeg har forelska meg i roseborder på toskaftbunn.
Fortsetter med filleinnslag på 40-skeirenning.
Uvant med såpass tett renning med bomullsgarn 12/6. Det blir tynne golvmatter, men jeg planlegger stoltrekk og puter til verandamøbler. Kanskje blir det ei veske også.

Har fått en sekk med tynne, oppskårne filler i lys grønt. Tenkte først å legge de dobbelt til matter.
Nå blir det innslag til ei pute med roserborder.

Starta med rosebord i bomullsgarn i grønt og kvitt som skal bli kant på puta.
Denne kanten skal brettes dobbelt og få hemper som skal lukkes med knapper på siste delen av puta.

Får se hvordan det blir når jeg en gang klipper ned.

I dag har sola varma såpass på verandaen at jeg satt ute midt på dagen.

2 nye filleryer

Det blir mye krim på TV i påska. 
Krim er greit hvis det ikke blir for mye vold og ufyselige scener.
Blir det for ille er det godt å ha noen matter liggende som trenger perleknuter i endene.
Ble ferdig med ei lys matte som ble målt til 2,60 m og ei blå som er 2.15 m lang.
De er vevd med Ålandsmetoden - dvs tre skytler i sving.
Fin måte å få et helhetlig inntrykk når en har mange korte fillestrimler.