Jordeplegraut med Kviteseidsmør og surmelk . . .

Det hører høsten til.

Tok opp nypoteter i dag, børsta godt før de gikk i stor kjele med litt vann og salt.
Helte av alt potetvannet, strødde over et par spiseskjeer mel og stappa godt før jeg spedde med melk.
Grauten skal være så fyldig/ tett at sleiva står oppreist!

Gubben har vokst opp med potetgeaut på Sørlandet. Her i distriktet sier de jordeplegraut.
Første gange jeg fikk det servert hadde jeg problem med å svelge. 
Syntes spiserøret tetta seg med den litt seige grauten. Surmelkglasset ble redninga.
Det er en vanesak. 
Nå smaker det fortreffelig og vi planlegger ditto til uka.